Hardeknut den første

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Knud I Hardeknud»)
Hardeknut den første
FødtRediger på Wikidata
East Anglia
BeskjeftigelseKonge Rediger på Wikidata
BarnGorm den gamle
NasjonalitetKongeriket Danmark

Hardeknut den første eller Knud Hardegon var en sannsynlig historisk person som nevnes som konge i deler av Danmark. Hans sønn Gorm den gamle betraktes som Danmarks første offisielle konge.

890-tallet var Danmark besatt av svensker og kong Helge var forvist av Olav den frøkne som grunnla Olavætten i Danmark. I henhold til Adam av Bremen som fikk fortalt den danske historien av kong Svein Estridsson tok Olav og to eller flere av hans sønner Danmark «ved våpen og vold». Da Olav døde skal to av sønnene hans ha styrt som samkonger, og deretter, rundt 915, ble Sigtrygg Gnupasson konge.

Ved Sigtryggs død kommer Hardeknut på banen. Hardeknut var kanskje født en gang på 880-tallet og var sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) og har blitt beskrevet som sønnesønn (eller adoptert sønnesønn) av en delvis mytisk høvding ved navn Sigurd Orm-i-auga, en av sønnene til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Dette kan ikke verifiseres og tilhører derfor legendene. Adam av Bremen forteller at Hardeknut kom fra «Northmannia», altså «nordboernes land», noe som kan bety Norge eller mer sannsynlig Normandie.[1]

Hardeknut må ha vært en voksen mann med et visst rykte da han kom til Danmark rundt 916, og i henhold Adam og hans kilde (Svein Estridsson) fikk Hardeknut øyeblikkelig avsatt den unge kongen Sigtrygg. Dette skjedde i «de siste dagene til erkebiskop Hoger», sier Adam, og Hoger vet vi døde i 917. Hardeknut styrte som konge i bortimot 30 år uten å bli utfordret, og mens noen historikere støtter seg til en noe tvilsom enkeltkilde, De saksiske krøniker av Widukind, til å identifisere at Sigtryggs far Gnupa fortsatt var konge i 934 da danene hadde tvist med den tyske konge Henrik I av Tyskland, kan det være liten tvil om at kongen som ble tvunget til å betale skatt til den tyske herskeren var Hardeknut.

I 948 utpekte erkebiskopen av Bremen tre biskoper for Danmark, og det betyr sannsynligvis et skifte på den danske kongstronen. Hardeknut er vanligvis blitt portrettert som en konge som enten var likegyldig eller fiendtlig overfor kristendommen, og selv om det siste kan være kirkens fortolkning, tyder det på som om en ny og mer tolerant konge kom til makten rundt 947 eller 948.

Det er svært lite som kjennes til om Hardeknut, men Snorre Sturlason nevner ham som far til Gorm. Adam av Bremen nevner Hardeknut i to linjer. Man vet at det var en dansk konge med navnet Gorm (Guthrum II) som var konge fra 902 til 918 i East Anglia og som godt kan ha vært sønn av Hardicnut (Guthfrith/Canute/Guthred), som var konge av East Anglia fra ca. 881 til 895 (eller 896). Begge kongene er omtalt i Den gammelengelske krønike, som Adam av Bremen nevner som kilde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knud 1. Hardegon; Den store danske