Knoppmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knoppmøll
trolig Lampronia rupella
trolig Lampronia rupella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prodoxidae
Zeller, 1873
Norsk(e) navn: knoppmøll
Hører til: Incurvarioidea,
Eulepidoptera,
Heteroneura
Antall arter: ca. 75, åtte i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i skudd eller frøemner
Utbredelse: Europa, Asia, Nord-Amerika, sørlige Sør-Amerika
Delgrupper:

Knoppmøll (Prodoxidae) er en artsfattig familie av sommerfugler som omfatter rundt 75 beskrevne arter, men en del flere ubeskrevne er kjent. I Norge finnes bare slekten Lampronia, ellers er de mest kjente og studerte medlemmene av gruppen artene i slektene Tegeticula og Parategeticula, som lever i en symbiose med palmeliljer (Yucca spp.). Møllene bestøver palmeliljenes blomster samtidig som de legger egg på fruktemnene, og larvene spiser noen av de modnende frøene. Både palmeliljene og møllene er helt avhengige av den andre parten.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 8 – 31 mm) sommerfugler med avrundede vinger. Antennene er nokså korte og trådformede. Hos noen slekter er palpene (munnfølerne) spesielt utviklet med tentakler som brukes til å samle pollen. Forvingene er mørke, gylne eller hvitaktige, ofte med lyse flekker eller tverrbånd. Bakvingene er forholdsvis brede og bleke.


Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene flyr om dagen, men det finnes også noen nattaktive arter. De flyr sjelden langt og man finner dem ikke ofte langt fra vertsplanten. De lever på skudd, i stengler eller i frøemner av ulike plantefamilier, særlig rosefamilien og de enfrøbladete ørkenplantene palmeliljer (Yucca spp.) og agaver (Agavaceae).

Et interessant samliv[rediger | rediger kilde]

Slektene Tegeticula og Parategeticula har utviklet et unikt og meget interessant samliv med palmeliljer (Yucca) som vokser i tørre områder i Nord-Amerika. Tidligere regnet man alle disse hvite møllene til en art, Tegeticula yuccasella, men nærmere undersøkelser har vist at det finnes minst 16 arter, der minst to av dem ikke pollinerer plantene men lever som snyltere på de pollinerende artene. Larvene utvikler seg i modnende frøkapsler på palmeliljene, og spiser noen av frøene. For at frøene skal begynne å vokse, må plantene bli pollinert. For å sikre dette, tar hunnen med seg en ball av pollen fra en annen Yucca-blomsterstand som hun dytter ned på blomstenes arr etter at hun har lagt egg på frøemnene. Slik blir blomstene besfruktet og larvene får en matressurs. Palmeliljene har ikke andre bestøvere enn møllene, og møll-larvene kan bare utvikle seg på palmeliljefrø, så begge parter er totalt avhengige av samlivet. Dette er et av de først oppdagede tilfellene av koevolusjon og det har blitt gjort en rekke studier av forholdet.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Et par arter kan gjøre skade på bærbusker, også i Norge. Bringebærmøll (Lampronia corticella) legger egg i kart av bringebær og kan ødelegge en del av dem. De nyklekte larvene lever på frøemnene, men kryper ut av bærkarten før modningen, spinner seg inn i en kokong og holder seg i ro til neste vår. Da angriper de bladknoppene, som de kan ødelegge, vokser seg ferdig, forpupper seg og klekker som voksne når buskene begynner å sette kart. Ripsskuddmøllen (Lampronia capitella) gjør det samme på rips, solbær og stikkelsbær. Skadene kan bli ganske omfattende ved harde angrep men det skjer ikke så ofte.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Ripsskuddmøll (Lampronia capitella)
Tegeticula sp.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 333 – 349. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Pellmyr, O. Prodoxidae på Tree of Life. [1]

Eksterne lenker - Bilder[rediger | rediger kilde]

Tegeticula sp. på Yucca-blomst (fra Encyclopedia Britannica): [2]. Lampronia spp. (fra Svenska fjärilar): [3]

Commons Commons: Category: Prodoxidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Prodoxidae – detaljert artsinformasjon