Knelernettvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knelernettvinger
Ditaxis biseriata Carnarvon National Park, Queensland, Australia  Foto: Fritz Geller-Grimm
Ditaxis biseriata Carnarvon National Park, Queensland, Australia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mantispidae
Leach, 1815
Norsk(e) navn: knelernettvinger
Hører til: nettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 400, 5 i Europa, ingen i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler utenom polarstrøkene
Delgrupper:
Mantispa styriaca finnes i Europa.

Knelernettvinger (Mantispidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ganske små til ganske store (forvingens lengde 5-30 mm) nettvinger. Knelernettvinger har fått navnet sitt fra utseendet som ligner knelere. Forkroppen (prothorax) er noe forlenget. Frambeina er kraftige, med forlengede, bevegelige hofter, fortykkede lår og kraftige legger. Som hos knelere fanges byttet mellom innsiden av låret og leggen. Noen arter ligner litt på vepser.

Fargen på kroppen varierer mellom grønn, gul og brun. Noen ganger litt rosa. De to vingeparene er ganske like, smale og har et tett og fint ribbenett. Vingemerket (pterostigma) er tydelig. Ofte er vingene gjennomskinnelige uten et mønster, men noen arter har flekker og lignende på vingene, ganske hyppig er forkanten rødlig eller brunlig.

Larvene har avlang kroppsform og velutviklede bein i det første larvestadiet, men i det andre og tredje stadiet er larvene tykke og c-formede, beina er redusert til korte stumper. Munndelene er også ganske små.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Knelernettvinger finnes bare der det er et varmt klima. Knelernettvinger er aktive om natten. De lever som rovdyr på mindre dyr som insekter. Med de kraftige frambeina fanger de og holder fast byttedyret.

Knelernettvinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).

Larvene lever som parasitter på larvene til bier, vepser og i egg til visse edderkopper (det siste særlig hos underfamilien Mantispinae). Hunnen legger 200-2000 bittesmå egg som står på stilker. Disse klekkes til små, aktive første stadiums larver som enten leter opp et edderkopp-nett eller vepsebol, eller prøve å finne en edderkopp- eller vepsehunn som de kan henge på tilbake til bolet. Dersom larven når fram til et vepsebol eller en edderkopp-eggsekk, forandrer den seg til en beinløs andre stadiums larve, ellers ikke. De artene som angriper bier og veps, ernærer seg på én enkelt larve, som de til slutt dreper – de er dermed å regne som parasitoider. De som snylter på edderkopper lever av eggene i eggsekken.

Unge larver er campodeiforme med munndelene framoverrettet, mens eldre larver har utseende mer som larvene til skarabider (scarabaeiforme), med munndelen nedoverbøyd.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er ingen norske arter. I verden finnes mange slekter og arter, særlig i tropiske og subtropiske områder.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]