Klubbvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klubbvepser
Klubbvepser har en utvidelse i antennen, en antenneklubbe.   Illustrasjon  (Halvard Hatlen )
Klubbvepser har en utvidelse i antennen, en antenneklubbe.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cimbicidae
Norsk(e) navn: klubbvepser
Hører til: Tenthredinoidea,
årevinger,
insekter
Antall arter: 150 i verden
ca. 10 i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Larvene ligner litt på larvene til sommerfugler.

Klubbvepser (Cimbicidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppe av årevingene. De finnes i løvskog. Larvene lever av å gnage på bladene av ulike løvtrær. Utviklingen tar normalt ett år.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Klubbvepser er store vepser. Men de er helt ufarlige og mangler brodd, stikker derfor ikke og har heller ikke gift.

Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune farger. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp.

Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trrådformet med vanligvis 11 ledd og en utvidelse (antenneklubbe).

Larvene ligner litt på larvene til sommerfugler. De er sylindrisk, svakt krummet og litt bredere foran. Den har bukføtter på alle bakkroppens ledd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Klubbvepser finnes i løvskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene. Flygetiden er vanligvis om våren og forsommeren.

Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Egget er sylindrisk, noen millimeter langt. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på blad av en lang rekke av ulike løvtrær. Den bruker vanligvis omtrent 5-6 uker på utviklingen. Den utvokste larven er omkring 40nbsp;millimeter lang.

Klubbvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Den overvintrer som larve eller i puppestadiet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Klubbvepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Klubbvepser (Cimbicidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Tenthredinoidea («bladvepser») er av søstergruppene[1] til stilkvepsene.

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]