Klinte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klinte
Nomenklatur
Agrostemma githago
Populærnavn
klinte[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete blomsterplanter
KlasseTofrøbladete blomsterplanter
OrdenNellikordenen
FamilieNellikfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, også introdusert andre steder

Klinte [3] eller rødklint[4] (Agrostemma githago) er en truet planteart i nellikfamilien. Den forekommer i Europa, Asia og Nord-Afrika, men er nå truet av utryddelse. I tidligere tider var planten vanlig å finne på åkre, enger og annen kulturmark. I Skandinavia eksisterer fortsatt klinten naturlig på noen få steder, som på Öland i Sverige der den er funnet på to områder.

Klinte kan trives i alle typer jord og er en lettdyrket og takknemlig sommerblomst. Den er ettårig med en vakker blomst som kan bli opptil 80 cm høy. Blomstene er rødfiolette, 3-5 cm vide med 5 kronblader og uten lukt. Frukten er en kapsel som åpner seg når den blir moden med 5 kapseltenner. Frøene er svarte og nyreformede, ca. 3 mm lange. Frøene er giftige og må ikke spises. Klinten blomstrer i juni-juli i Norge/Sverige.

I Norge var klinte ganske vanlig på Øst- og Sørlandet frem til 1920-tallet og er nå nesten utryddet. I Sør-Trøndelag ble den rødlistet som utryddet i 1996. Klinte kom til Norge før Middelalderen og arten er fullstendig tilpasset gammeldags jordbruk. Den tåler ikke endringene som moderne driftsformer har ført med seg, og frøene har dessverre ikke evnen til å kunne hvile i jorden, slik at eventuelle frøbanker kan bygges opp.

Det jobbes med å bringe arter som klinte tilbake til sin opprinnelige tilstand i eldre kulturmark der gamle driftsformer fortsatt holdes i hevd. I Sverige hvor klinten fortsatt er å finne i vill tilstand, kan frø hentes fra disse og brukes til å gjenskape forekomster av klinte i Norge. I 2009 ble den observert på en forekomst i Østfold.

Blir klinte observert i Norge er det meget viktig at forekomsten får stå i fred, slik at den kan få frøså seg selv.

Klinte er giftig.[3] Klinten i uttrykket å skille klinten fra hveten viser til planten svimling (Lolium temulentum)[5] som også er giftig.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for klinte Agrostemma githago som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 
  3. ^ a b c Lindemark, Otto (1975). Giftige blomsterplanter. Oslo: Grøndahl. s. 16, 18, 26. ISBN 8250400151. 
  4. ^ Schübeler, F.C. (1886). Norges Væxtrige : et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. Bd. 2, H. 1. [Aschehoug]. s. 376. 
  5. ^ Hepper, F. Nigel (1997). Plant din egen bibelhage. [Skjetten]: Hermon forl. s. 21. ISBN 8273415996. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]