Klimasjokket i 535–536

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klimasjokket i 535536 er en av de alvorligste episodene med langvarig nedkjøling av den nordlige halvkule de siste 2000 årene. Årsaken til sjokket var antagelig et stort vulkanutbrudd i tropene som la ut et omfattende støvdekke i atmosfærens.[1] Virkningen var omfattende, med betydelig kaldere vær, sviktende avlinger og verdensomspennende sult i befolkningen.

Skriftlige vitnesbyrd[rediger | rediger kilde]

Den bysantinske historikeren Prokopios skrev i 536: «dette året fant et ytterst fryktelig forvarsel sted, for solen avga sitt lys uten styrke… den minnet mer og mer om en solformørkelse, for strålene den kastet var ikke klare.» Årringanalyse gjort av dendrokronolog Mike Baillie ved Universitetet i Belfast, viser unormalt liten vekst i irsk eik i 536, og et annet brått fall i veksten i 542, etter en delvis bedring. Liknende mønstre er funnet i årringer fra Sverige og Finland, i Sierra Nevada i California i USA, og i årringene fra chilenske trær.

Andre fenomener har blitt berettet fra uavhengige samtidige kilder:

  • lave temperaturer, til og med snø om sommeren
  • mørke skyer, bare noen få timer med sollys om dagen
  • oversvømmelser i tidligere tørre områder
  • dårlige avlinger

Mulige årsaker[rediger | rediger kilde]

Man antar at disse endringene kom av aske eller støv i luften etter et nedslag fra en komet eller meteoritt, eller et vulkanutbrudd (et fenomen kjent som «vulkansk vinter»)

Et liknende, mindre markant klimaavvik ble observert i 1816, etter hvert kjent som «Året uten sommer», har blitt koblet til eksplosjonen av vulkanen Tambora i Sumbawa i Indonesia.

I en bok fra 1999 foreslo David Keys, med støtte fra den amerikanske vulkanologen Ken Wohletz at den indonesiske vulkanen Krakatau eksploderte på den tiden, og forårsaket forandringene.[2][3]

Dallas Abbott fra Columbia-universitetets Lamont-Doherty Earth Observatory i New York påviste i 2009 at iskjerner fra Grønland inneholdt ørsmå kuler som kan forklares som det støvet som en serie med komet-nedslag ville ha sendt opp i luft i 536.[4] [5][6] Ett av de mulige nedslagskraterne er Grendel-krateret i Skagerrak.[7]

Historiske konsekvenser[rediger | rediger kilde]

David Keys spekulerte ytterligere i om klimaforandringerne kanskje også hadde forårsaket flere større utviklinger, som fremkomsten av byllepest, mongolske stammers migrasjon mot vest, avslutningen på Det persiske riket, islams oppblomstring og avslutningen på flere sivilisasjoner i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Disse spekulasjonene er det ikke bred enighet om.

Hendelsen i 536 og den påfølgende nøden har blitt foreslått som en forklaring på det faktum at skandinaviske eliter ofret store mengder gull mot slutten av folkevandringstiden, kanskje for å formilde de sinte gudene og få sollyset tilbake.[8]

Den store byen Teotihuacán i Mellom-Amerika ble forlatt. Også dette har blitt satt i forbindelse med tørke som, sammen med sult og sosiale uroligheter, har kommet som en følge av klimaendring.

Samtidige historiske hendelser[rediger | rediger kilde]

  • Europa: Mange beskrivelser av store prøvelser, men de vestgotiske kongedømmene antar valg av konge istedet for ved arv, merovingerne fastsetter regler for krigføring (mellom egne stammer), den europeiske føydalismen tar form. Belisarius makter ikke å gjenopprette Romerriket. Den siste hedenske nyplatonisten dør i Østromerriket.
  • Sasanide-dynastiet organiserer flat skattlegging under Khosrau I.
  • Sentral-Asia: Göktürk-riket oppstår.
  • India: Guptariket faller.
  • Indokina: Funan faller til fordel for Chenla.
  • Nordkina: Dynastiet Nordre Wei blir delt i to, deretter blir dynastiet Nordlige Zhou etablert.
  • Sørkina var tilsynelatende ikke påvirket under keiser Wu av Liangs styre. Han fremmet buddhismen, og foretok en gjennomgripende reform av regjeringen i 539. Jia Sixia skriver den første kinesiske beretning om jordbruk.
  • Java: Kongeboken Pararaton antyder omfattende forandringer i den lokale sivilisasjonen omkring denne tiden.
  • Korea: Kongedømmet Goguryeo blir delt i tre i kamp med sørlige stater.
  • Japan: Buddhismen ankommer. Keiser Ankan organiserer bygging av statseide kornkammere i riket.
  • Mellom-Amerika: Den store byen Teotihuacán blir forlatt etter flere år med tørke. Mayakulturens klassiske periode er på sitt høyeste.
  • Sør-Amerika: Moche-sivilisasjonen forsvinner, Huari-statene (Wari og Tiwanaku) setter en ny standard for regjeringsbygg og terrassert jordbruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]