Klerikal fascisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klerikal fascisme er er en sterkt ladet betegnelse som brukes for å karakterisere politiske bevegelser som kombinerer religion med en autoritær eller totalitær ideologi som blir beskrevet som fascistisk. Som med andre nyskapte begreper der -fascisme inngår er ordet blitt til mest fordi det ved drahjelp av fascismekomponenten gis den ønskede sterkt negative ladning, ikke fordi det man ønsker å beskrive nødvendigvis har vesentlige kjennetegn felles med den italienske fascisme fra mellomkrigstiden og annen verdenskrig.

Eksempler på diktatorer og politisk valgte bevegelser som har blitt karakterisert som klerikalfascistiske inkluderer den kroatiske Ustasha-bevegelsen, António Salazar i Portugal, Maurice Duplessis fra Quebec[1], Engelbert Dollfuss i Østerrike (austrofascismen), Jozef Tiso i Slovakia, Getúlio Vargas i Brasil. Det har dessuten blitt trukket fram likhetstrekk mellom fascismen og noen av de mer ytterliggående retningene innen politisk islam, den såkalte islamofascismen, samt de mer ekstreme hindunasjonalister i India.

Uttrykket klerikal fascisme kan kanskje sies å ha mest for seg når man taler om visse former for korporativ organisering av arbeidslivet, eller der klerikale krefter bisto fasistiske regimer. Når det brukes for å karakterisere f.eks. kirkelig engasjement vedrørende butikkenes åpningstider i weekenden ser man den andre siden av begrepsbruken, nemlig som propagandaord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsey, Eugene (1937). The Padlock Law, Clerical Fascism in Quebec. Canadian Forum. Besøkt 14. februar 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]