Klaus Johannis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klaus Johannis

Klaus Werner Johannis (født 13. juni 1959 i Sibiu (Hermannstadt) i Romania) er en rumensk politiker for den tyske minoritetens parti, Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien. Fra 2000 har han vært borgermester i den transilvanske byen Sibiu. Som borgermester har han oppnådd at byen ble europeisk kulturhovedstad i 2007. Johannis har vært leder for sitt parti siden 2001. Høsten 2009 ble han lansert som statsministerkandidat i Romania av opposisjonen i landet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johannis er utdannet fysiker ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca (Klausenburg) i 1983, og har jobbet som gymnaslærer ved flere skoler. Han var ansatt ved Samuel von Brukenthal-gymnasiet i Sibiu, den eldste tyske skolen i Romania, fra 1989 til 1997. Fra 1997 til 1999 var han stedfortredende generalskoleinspektør i Sibiu fylke, og fra 1999 til 2000 var han generalskoleinspektør, og dermed øverste leder for skolevesenet i fylket, som har ca. en halv million innbyggere.

Johannis er Siebenbürgen-sakser, og tilhører dermed en folkegruppe som har en tusenårig historie i Transilvania, et område som før det ble en del av Romania har ligget under Ungarn, Habsburgerne og en periode vært et eget fyrstedømme under ottomansk overhøyhet. Hans foreldre, Susanne og Gustav Heinz Johannis, emigrerte til Würzburg i Tyskland i 1992 og fikk tysk statsborgerskap gjennom en lov som gir etniske tyskere en slik rett, slik mange andre Siebenbürgen-saksere gjorde på den tiden. Klaus Johannis har vært gift med Carmen Johannis, som jobber som engelsklærer ved en skole i Sibiu, siden 1989.

Han er medlem av den tyskspråklige lutherske kirken i Transilvania, Evangelische Kirche A.B. in Rumänien. Han har tysk som morsmål, og behersker rumensk og engelsk.

Borgermester i Sibiu[rediger | rediger kilde]

I 2000 besluttet den tyske minoritetens parti å nominere en egen kandidat til borgermestervervet, og valget falt på Johannis, som hadde vært aktiv i partiet siden grunnleggelsen i 1990.

Selv om den tyske befolkningen i Sibiu idag er svært liten og utgjør en befolkningsandel på mindre enn 2 prosent, ble Johannis valgt med 69,18 % av stemmene og ble dermed den første tyske borgermesteren i en rumensk by siden Alfred Dörr, som var borgermester i Sibiu til 1945. Sibiu var gjennom århundrer det kulturelle senteret for Siebenbürgen-sakserne.

I bystyret samarbeidet Johannis i sin første borgermesterperiode med det sosialdemokratiske partiet. I 2004 ble han gjenvalgt med hele 88,7 % av stemmene. Det tyske partiet fikk også en så betydelig andel av stemmene at det fikk absolutt flertall i bystyret. Johannis har gode kontakter til utenlandske investorer og EU, og en rekke virksomheter har etablert seg i byen i hans borgermesterperiode. Johannis har også satt i gang en omfattende restaurering av gamlebyen og kommunal infrastruktur, og Sibiu har blitt et av Romanias mest populære turistmål de siste årene. I 2004 valgte EU Sibiu som europeisk kulturhovedstad for året 2007. Sibiu delte denne æren med Luxembourg, fordi mange av Siebenbürgen-sakserne utvandret fra Luxembourg-området for rundt tusen år siden.

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2008 ble Johannis gjenvalgt med 83,2 % av stemmene og hans parti fikk beholde absolutt flertall i bystyret.

Statsministerkandidat i Romania[rediger | rediger kilde]

I oktober 2009 foreslo fire av de fem partiene som er representert i Romanias parlament Johannis som statsminister for en samlingsregjering, etter at Emil Boc ble felt ved et mistillitsforslag 13. oktober. Johannis ble støttet av det sosialdemokratiske partiet (PSD), det liberale partiet (PNL), det ungarske demokratiske partiet og gruppen av nasjonale minoriteter. Disse partiene hadde til sammen et flertall på nesten 70 % i det rumenske parlamentet. Johannis blir i rumensk politikk oppfattet som en uavhengig politiker som er respektert på tvers av partigrenser, og som en dyktig og ukorrupt administrator. Romania er hardt rammet av finanskrisen, har store problemer med korrupsjon og er et av Europas fattigste land, og dannelsen av en stabil regjering har vært stilt som vilkår for utbetaling av krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet.

Etter den rumenske grunnloven er det imidlertid bare presidenten som kan nominere statsministre, som så må bekreftes av parlamentet for å kunne tiltre. President Traian Băsescu, som ligger i konflikt med alle andre partier enn sitt eget høyreparti PDL (i 2007 fikk de ham suspendert fra presidentembedet), valgte å foreslå to andre kandidater, som ble avvist av parlamentet. 21. oktober vedtok det rumenske parlamentet en erklæring som uttrykte støtte til Johannis og krevde at presidenten skulle nominere ham. Opposisjonen har anklaget Băsescu for å forhindre dannelsen av en ny regjering for å sørge for at regjeringen Boc fortsetter som forretningsministerium, for dermed å påvirke presidentvalget i november-desember samme år. Băsescu uttalte siden at han ikke var mot Johannis, men mot de personene som stod bak ham i forsøket på å etablere en regjering, og at han ikke i prinsippet utelukket Johannis som statsminister.

Etter den første runden av det rumenske presidentvalget 22. november 2009, som innebar at Băsescu og sosialdemokratenes leder Mircea Geoană gikk videre til en andre runde 6. desember, inngikk de partiene som hadde støttet Johannis en politisk avtale, der de sluttet opp om Mircea Geoană som presidentkandidat og Klaus Johannis som ny statsminister dersom Geoană ble valgt til ny president i andre runde. Geoană lå i følge de fleste meningsmålinger og valgdagsmålinger an til å vinne presidentvalget, men 7. desember 2009 ble det annonsert at Băsescu hadde vunnet med 50,33 % av stemmene over Geoană. Opposisjonen har imidlertid nektet å akseptere dette, og har anklaget Băsescu for valgfusk og erklært at de vil be forfatningsdomstolen annullere valget.

Mulig fremtidig presidentkandidatur[rediger | rediger kilde]

Johannis uttalte høsten 2009 at det er mulig at han i fremtiden vil stille som presidentkandidat, men at det ikke var aktuelt i 2009. Tidligere statsminister Călin Popescu-Tăriceanu uttalte at han gjerne kunne tenke seg Johannis som president eller statsminister.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]