Klaus Croissant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klaus Croissant (født 24. mai 1931 i Kirchheim unter Teck, død 28. mars 2002 i Berlin) var en tysk advokat, RAF-sympatisør og Stasiagent.

Han er best kjent som advokat for RAF-grunnleggerne Ulrike Meinhof og Andreas Baader på 1970-tallet. I likhet med andre av RAF-medlemmenes advokater deltok han i terrororganisasjonens interne kommunikasjonssystem. 23. juni 1975 ble han arrestert, men kort etter løslatt mot kausjon. Han benyttet anledningen til å rømme til Frankrike den 11. juli 1977, der han søkte politisk asyl. I Frankrike ble han arrestert 30. september samme år og utlevert til Vest-Tyskland 17. november. Han ble der dømt til 2,5 års fengsel for støtte til en terroristisk sammenslutning.

Etter løslatelsen fra fengsel vervet han seg som agent for Stasi. I Stasi ble han i 1981 registrert som Inoffizieller Mitarbeiter «IM Thaler» med registreringsnummer XV/5231/81. Han vervet også sin livsledsager, taz-redaktøren Brigitte Heinrich, som Stasiagent, og var hennes føringsoffiser.

I 1990 ble Croissant medlem av Partei des Demokratischen Sozialismus, etterfølgerpartiet til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Hans arbeid som Stasiagent ble kjent i 1992. Han mistet da de fleste av sine politiske venner. Selv stilte han seg uforstående til hvorfor hans arbeid som Stasiagent støtte på avvisning blant mange mennesker på venstresiden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]