Klaus Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klaus Berntsen

Klaus Espen Berntsen (født 12. juni 1844, død 27. mars 1927) var en dansk politiker og høyskolelærer. Han var regjeringssjef fra 1910 til 1913.

Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen står i dag som et museum. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å tilslutte seg Venstre, der det på det tidspunkt ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikk.

I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år inntil 1926. Han er således den danske politiker, som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han blev Innenriksminister.

I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913, hvor han måtte avgi makten til den radikale Zahle

Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han fremsatte den 23. oktober 1912. Den blev vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var, at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.

Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering.

Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget i september 1920 fikk han storkorset av Dannebrogordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Jørgensen (red.), Tre venstremænd : en brevveksling mellem Frede Bojsen, Klaus Berntsen og Niels Neergaard, Gad, 1962.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]