Klara Semb
| Klara Semb | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1884 Oslo | ||
| Død | 16. okt. 1970 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Danser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Klara Semb (født 17. oktober 1884 i Kristiania, død 16. oktober 1970 i Oslo) var en norsk folkedanssamler og -lærer. Hun er kjent for å ha videreutviklet norsk folkedans, og var viktig for utviklingen av synet på bunader.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Klara Semb var datter av Ole H. Semb og Amalie Jansen.
Hun danset fra 1902 i leikarringen som Hulda Garborg startet og ledet, og tok senere over instruksjonen. Hun ble etter hvert svært interessert, og sa i 1914 opp jobben sin i avisen Den 17de Mai for å kunne vie seg til folkedansen på heltid.
Semb besøkte Færøyene i 1911, og møtte der en levende tradisjon av folkedans. Hun nedtegnet dansetradisjon fra store deler av landet i perioden 1909-1916, hovedsakelig turdanser.
Hennes første utgivelse var «Atten norske folkedansar», samla og utgjeve av Klara Semb ; lett utsett for piano ved Carsten Carlsen i 1917. Etter tre studieår i USA gav hun i 1921 ut sin første rettledning til folkedans. Hovedverkene Norske folkedansar, som hun skrev sammen med Knut Liestøl, har kommet i flere utgaver, med varierende antall bind. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris i 1958 for boka Danse, danse, dokka, mi, en samling sangdanser, turdanser, ringleker og turleker for barn og unge.
I leikarringene brukte man gjerne folkedrakter, men disse hadde ofte lite rot i den norske klestradisjonen. Etter hvert som Semb ble leder for leikarringen, fikk hun reise rundt i landet og se mange ulike bunadstradisjoner. På denne tida ble bunadene lagd nokså tilfeldig, folk sydde dem selv med inspirasjon fra folkedrakter, men tipasset sin egen smak og bruk. Semb ville tilbake til tradisjonen, og gikk inn for å lage nøyaktige drakter etter mønster fra gamle klær. Materialer, farger, sølvpynt og farger måtte være ekte, og den ferdige bunaden måtte følge en lokal tradisjon, og ikke være et lappeteppe av ulike drakter og stiler.
Både i spørsmål om dans, musikk og bunader hadde Semb et annet syn enn Garborg. Semb lar mer vekt på å identifisere og formidle opprinnelige tradisjoner, mens Garborgs syn lå nærmere en modernisering og tilpasning.
Semb var Ridder1 av St. Olavs Orden, Statsstipendiat og æresmedlem i Noregs Ungdomslag. Hun var ugift.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norske folkedansar
- 1: Dansevisor. 1922. (også utgitt med tittelen Danseviser og Songdansar) Sist utgitt 1991 ISBN 82-521-3657-5
- 2: Rettleiding um dansen. 1922. Sist utgitt 1985 i ett bd med bd 1 ISBN 82-521-2621-9
- 3: Slåttar til turdansane. 1924. Sist utgitt 1979
- 4: Danse-danse-dokka mi. 1958. Sist utgitt 1978
- Dances of Norway. London, 1951
- Bjørn Aksdal. «Klara Semb» I: Norsk biografisk leksikon; 2 utg.
- Ho tok oss med, festskrift til Klara Semb på 80-årsdagen 17. oktober 1964. 1964. Ny utg 1983 ISBN 82-522-0551-8