Kjole og skjørt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kvinne i miniskjørt
Kjole: «Den lille sorte»
The Evoltion of the skirt, Harry Julius, 1916

Kjoler og skjørt er ulike typer sylinder- og ofte traktformede klesplagg som vanligvis dekker bein og hofter og tradisjonelt blir båret av kvinner. Skjørt dekker hofter, underkropp og bein avhengig av lengden, kjole er skjørt og liv i ett og dekker dermed også deler av overkroppen, gjerne med ermer.

Plaggene har ikke atskilte rom for hvert ben og skiller seg dermed tydelig fra bukser. Lignende klesplagg for menn blir vanligvis omtalt som kjortel, kaftan og sarong. Noen klesplagg blir allikevel omtalt som skjørt for menn, slik som den skotske kilten.

Et skjørt begynner som regel ved midjen og rekker over hoftene. De kan variere stort i lengde, snitt, farger og tekstiler, alt etter mote og funksjon. Et hoftelangt skjørt kaller man ofte et miniskjørt. En kjole rekker høyere opp enn et skjørt og når vanligvis over skuldrene. Kjoler kan være med og uten ermer. Også kjoler varierer i lengde fra de helt korte til fotside og med slep.

Både kjoler og skjørt forekommer i mange forskjellige typer som brukes ved formelle og mindre formelle anledninger. Ved mindre formelle eller uformelle anledninger bruker kvinner også i utstrakt grad bukser. Ved anledninger hvor menn bruker dress eller andre formelle klær, bruker kvinner vanligvis skjørt eller kjoler som er laget til formelt bruk. De fineste formene for kjoler er selskapskjoler (cocktailkjoler) og ballkjoler.

I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Man må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Design og tekstil.

Andre plagg med samme navn[rediger | rediger kilde]

Vel å merke seg er ordene 'kjole' og 'kjol', eventuelt våpenkjole og uniformskjole, også gamle danske og norske betegnelser på knelange herrejakker med oppslag på ermene, og vide skjøter.[trenger referanse] Slike frakker ble også kalt trøye og justaucorps, og ulike varianter av disse var moteplagg på 1600- og 1700-tallet. Justaucorpsene endret gradvis snitt og utviklet seg fra omkring 1800 til blant annet side bunadsfrakker og snippkjoler, også kalt 'livkjole' og 'kjole og hvitt', en type høytidelig herreantrekk i vestlig mote.

Militære uniformsfrakker ble på 1700- og 1800-tallet gjerne omtalt som 'våpenkjoler'.

Prestekjole er litt ulike typer fotside, kappe- eller kjoleliknende plagg som brukes av prester i kristne kirkesamfunn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]