Kjønnsnøytralt pronomen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kjønnsnøytralt pronomen er en del av kjønnsnøytralt språk, og brukes når en person som omtales ikke er definert for kjønn, eller om det ikke er ønskelig å definere det.

På norsk[rediger | rediger kilde]

Norsk har flere etablerte kjønnsnøytrale pronomen, blant dem «vedkommende» for entallsbruk, og «man», «en» eller «den».

Nyord[rediger | rediger kilde]

De fleste kjønnsnøytrale pronomenene som er foreslått, baserer seg på de eksisterende pronomnene «han» og «hun»: Man beholder konsonantene h-n og erstatter vokalene a/u med en annen vokal: hin, hyn eller høn. Et annet forslag er å bruke både a og u: haun. Avhengig av hvordan disse pronomnene er foreslått brukt, vil de ha forskjellige implikasjoner for bruk.

På den ene siden kan kan et slikt pronomen brukes istedenfor han/hun, i en kontekst der det ikke er viktig hvilket kjønn personen har. Dette kan f.eks. brukes i jobbutlysninger der man istedenfor å skrive «Han/hun (eller «den») som skal besette den nye jobben», bruker et kjønnsnøytralt pronomen: «Hin som skal besette den nye jobben».

På den andre siden de vise at en person regner seg som begge kjønn og ønsker et uttrykk som favner begge, eller fordi personen ikke regner seg som verken mann eller kvinne og ønsker å være et mellomkjønn.

Transpersonen Esben Esther Pirelli Benestad, som beskriver seg som «kvinne og far til to barn», ønsker helst å bli referert til som hin. For hin er dette et pronomen som oppløser kjønnskategoriene, og gjør det mulig å plassere seg i en tredje kategori – verken som mann eller kvinne...» (Eva S. Braaten). Transkjønnede ønsker ikke å bli kalt hin, siden de identifiserer seg som enten mann eller kvinne, dog motsatt av deres anatomiske kjønn.

Et tredje bruksområde for et kjønnsnøytralt pronomen er for å beskrive Gud: I de monoteistiske religionene brukes vanligvis det maskuline pronomenet «han» for å referere til Gud, men det er ikke gitt at dette er det mest dekkende. Atle Søvik synes at pronomenet hin er det beste kjønnsnøytrale pronomenet, både når det gjelder mennesker, men spesielt når det gjelder Gud, siden hin « er hinsides kjønn, og også hinsides mennesker på andre måter»[1]

Motstand mot nyord[rediger | rediger kilde]

Den vesentligste innvendingen er at det er et konstruert ord, på lik linje med esperanto som er et konstruert språk som aldri slo an i de store masser, men som likevel har sitt publikum. Hin som ord kommer antagelig også til å være et marginalt ord, siden det store flertall ønsker å definere seg som mann eller kvinne.

En innvending spesifikt mot ordet hin, er at det faktisk er et ord som allerede er i bruk på norsk, hovedsakelig som henvisende pronomen: Hin annen, i hine hårde dage. Man finner noen eksempler på det på vestlandet, slik som «hinmannen» som betyr djevelen, eller «hinsides» som betyr «bortenfor all fornuft» og «hinsiden» som betyr «den andre siden».

På engelsk[rediger | rediger kilde]

På engelsk brukes «they», «them», «themselves» og «their» som kjønnsnøytrale pronomen, både i flertall og entall. I tillegg kan man bruke en generisk «she», «one», generisk «you», sammensetninger som «he or she», alternerende «she» og «he», eller å omskrive setninger for å unngå personlig pronomen fullstendig.

Av nyord er det foreslått å bruke «sie» eller «hir».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Atle Søvik: «Heller «hin» enn «haun»» i Morgenbladet, 9. juni 2006.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Benestad, Esben Esther Pirelli; Almås, Elsa Kjønn i bevegelse. En bok om han, hun og hin. Universitetsforlaget.
  • Simonsen, Terje G.: Androgynt Pronomen, kronikk i Morgenbladet 26. mai 2006, s.20

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]