Kjøljua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjøljua
Bildet er tatt på starten av den nesten uframkommelige kløften før samløpet med Dokkaelva.
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommunerNordre Land
Lengde hovedløp10,4 km[1]
Lengde totalt18,2 km[1]
Nedbørfelt69,32 km²[2]
Middelvannføring1,28 /s[2]
StartKjølsjøen
  – Høyde660 moh.
  – Koord.   60°55′47″N 9°55′10″Ø
Fjerneste kildeMyr vest for Oksepullen
  – Høydeca 825 moh.
  – Koord.   60°56′50″N 9°49′50″Ø
  – VannstrengBekk uten navn – ØyangenSteinsjøen - Buvatnet - Laen - Kjølsjøen – Kjøljua
MunningSamløp med Dokkaelva ved Ommelstad
  – Høydeca 225 moh.
  – Koord.   60°54′55″N 10°04′02″Ø

Kjøljua er ei elv i Nordre Land kommune i Innlandet. Den er ei sideelv til elva Dokka og er 18,2 kilometer lang. Kjøljua er den største elva på Vest-Torpa. Den har fått sitt navn fra Kjølsjøen (659 moh), selv om den egentlig kommer fra Øyangen (768 moh), som ligger noen kilometer lengre vest. Det er ca. 10 kilometer fra Kjølsjøen til samløpet med Dokka. I forbindelse med utbyggingen av Dokka kraftverk på 1980-tallet ble Kjøljuas opprinnelige munning neddemmet, og elva munner nå ut i kraftverkets inntaksmagasin.

Tømmerfløting[rediger | rediger kilde]

Fram til slutten på 1960-tallet ble Kjøljua benyttet til tømmerfløting. Fra Kjølsjødammen i utløpet av Kjølsjøen, til Sagbakkdammen, er det ca. 8,5 km. De siste 1,5 km går elva vill og stri i en trang, nesten uframkommelig kløft med et fall på 170 meter. Dette førte til at mye tømmer ble ødelagt. Våren 1940 kunne man ta i bruk en nybygd tømmerrenne i jern. Dette førte til at tømmermengdene økte. I de årene med størst avvirkning var kvantumet med tømmer oppe i om lag 5 000 m³.[3]

Bekkekløfta[rediger | rediger kilde]

Bekkekløfta fra Kjøljubrua og til utløpet i Dokkaelva er ei middels stor, ganske dyp og trang kløft. Topografien varierer mellom jevne brattskråninger, skrenter, rasmarker og mye bergvegger. Nedre del er delvis utilgjengelig på grunn av rasmark og nyere utglidninger. Elva danner flere større fosser. Kjøljua er ei meget velutviklet og variert bekkekløft, med store kvaliteter knyttet til naturtypen, inkludert et rikt artsmangfold med til dels sjeldne og kravstore arter, og verdien er klart svært viktig.[4][5]

Nede i bunnen samt på skyggesida, særlig i forsenkninger, har skogen stabilt høy luftfuktighet. Mange steder preges trærne av mye skjegglav, og et spesielt trekk er stedvis ganske mye trådragg. Dette er en av de rikeste forekomstene av arten på gran i Øst-Norge, og tilsvarende finnes nesten bare i regnskogen i Midt-Norge. Av lavarter finnes kort trollskjegg, randkvistlav, lungenever, hodeskoddelav, praktlav og mjuktjafs. På ei gran vokste den meget sjeldne vriskjegg (bryoria tortuosa) som bare er funnet fire ganger før i Norge. I alt er 20 rødlistearter kjent.[4][5]

I 2013 fikk VOKKS Kraft AS avslag på sin søknad om bygging av nye Kjøljua kraftverk med en beregnet årlig produksjon på ca 7,3 GWh. NVE sitt avslag begrunnes med de mange rødlistede artene og Kjøljuas bekkekløft med stor verdi.[6] Det eksisterende småkraftverket Kjøljua kraftverk, som ble åpnet i 1990, har ingen direkte sammenheng med elva Kjøljua.

Laenvegen[rediger | rediger kilde]

Laenvegen krysser Kjøljua

Da skogsbilvegen Laenvegen ble bygd i 1962 måtte denne krysse Kjøljua, som da fortsatt var ei fløtningselv. Her ble det valgt en uvanlig løsning med bru. Elva ble lagt i kulvert. Denne ble nedstøpt slik at under tømmerfløtningen ble det lagt ned en trelem i kulvertåpningen. Når dammen ble åpnet, ble hele kulverten oversvømt med vann og tømmer. Dette var en praktisk og billig løsning, men rekkverk kunne man ikke ha, da dette ville ha hindret tømmeret. Da Laenvegen senere ble oppgradert, ble hele traseen lagt på østsiden av elva.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. desember 2017
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. desember 2017
  3. ^ Moren, Gudmund (1946-) (1990). Dokka: brøtning og brøtningsfolk gjennom tidene. Engers boktr. s. 97–104. ISBN 8299230306. 
  4. ^ a b Kjøljua Arkivert 26. mai 2015 hos Wayback Machine. i NARIN - Lokalitetsliste for skogsområder
  5. ^ a b (no) Kjøljua i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  6. ^ «Kjøljua kraftverk». NVE. 20. mars 2013. Besøkt 21. desember 2017.