Kjærlighetsbarn

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Kjærlighetsbarn var et uttrykk som ble brukt for å betegne barn av en ugift mor. Dette var en eufemisme for uttrykket «uektefødt barn» eller bare uekte barn. I utenlandsk rettspleie og språkbruk var uttrykkene bastard (USAs sydstaters benevnelse for mulatter der faren var kjent) og illegitimt avkom kjente begreper, som nå er blitt avskaffet.

Begrepet har i årenes løp skiftet betydning, noe som kan skyldes utviklingen av hvordan uttrykket kjærlighet blir oppfattet og forstått. Både renessansens og romantikkens litteratur har bidradd til å trekke begrepet fra nesten utelukkende det fysiske aspekt (jfr. Moselovens regler for førekteskapelig omgang) og til å omfatte uimotståelig tiltrekning også på det åndelige plan.

Som litterær oppskrift har konseptet vært i bruk i dameromaner. Det bygger på en forestilling om at stor kjærlighet vil gå i arv til barnet, slik at det klarer å bevare sin integritet, tross motgang fra barnsben av, og nå fram til sitt livs store kjærlighet. Grunnen til at faren er ute av bildet er da vanligvis at han forsvinner eller dør før han får vite om barnet - eller ekteskap er umulig på grunn av sosiale skillelinjer og hans forpliktelser til slekt eller samfunn.

Uttrykket brukes i dag både om et barn av foreldre som ikke lever sammen, og om barn av foreldre litt oppe i årene.