Kjærlighedens Komedie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kjærlighedens Komedie. Komedie i tre Akter er et versedrama av Henrik Ibsen, sendt ut den 31. desember 1862 som Nytaarsgave til Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for 1863. H.J. Jensen. Christiania 1862. Stykket hadde premiere på Christiania Theater 24. november 1873.

Plakat for Kjærlighedens Komedie (tysk = Komödie der Liebe), laget av Edmund Edel (1863-1934) i forbindelse med åpningsforestillingen ved Berliner Secessionsbühne den 15. september 1900.

I dramaet settes ekteskapet under debatt: Er det mulig for kjærligheten å overleve slike institusjoner som forlovelser og krav til god økonomi, forsørgelsesevne, og pakten de gifte inngår om evig troskap til døden skiller dem ad? Og mer spesifikt kan diktergjerningen krav til ubunden frihet eksistere og trives innenfor ramene av et lykkelig familieliv? Kunst skapes enten ved forelskelsens inspirasjon, slik Falk, Styver og den unge Staamand var bevis for, eller gjennom sorg, forsakelse, smerte og tap, slik Jatgejr Skald hevder overfor Hertug Skule at har hjulpet ham selv til dikterdåd i Ibsens neste drama, Kongs-Emnerne.

Stykket ble påbegynt under arbeidstittelen «Svanhild» i 1860, men enkelte ideer som ledet til dramaet kan spores tilbake til sommeren 1858. Da det utkom ble stykket skandalisert, og teateret turte ikke sette opp stykket.

Personerne[rediger | rediger kilde]

  • Fru Halm, en Embedsmands Enke.
  • Svanhild,
  • Anna, hendes Døttre.
  • Falk, en ung Forfatter,
  • Lind, theologisk Student, } hendes Logerende.
  • Guldstad, Grosserer.
  • Styver, Kopist.
  • Frøken Skjære, hans Forlovede.
  • Straamand, Præst fra Landet.
  • Fru Straamand, hans Kone.
  • Studenter, Gjæster, Familier og forlovede Par.
  • Præstefolkenes otte Pigebørn.
  • Fire Tanter, En Husjomfru, En Oppasser, Tjenestepiger.

Handlingen foregaar paa Fru Halms Løkke ved Drammensvejen.

Mye tyder på at Ibsen omtrent har tenkt seg enkefru Grünnings løkke ved Wessels plass ved Drammensveiens østre ende, som allerede i 1866 ble omdøpt til Stortingsgaten.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Visningshistorie[rediger | rediger kilde]

Hans Jacob Nilsen (t.v.), Thoralf Klouman og Ellen Isefiær i Kjærlighedens KomedieCentralteatret 1928.

Sitater[rediger | rediger kilde]

I følge et dagboksnotat av politikeren Ludvig Daae uttalte teaterets styreformann, regjeringsadvokat Bernhard Dunker under et selskap hos Christian Birch-Reichenwald 5. januar 1863: «Ibsens nye Stykke maa for at kunne opføres, forkortes til det Halve, og dette er vanskeligt nok, navnligt fordi der ingen Handling er i det.»
Henrik Ibsen i brev til Peter Hansen 28. oktober 1870: «Denne bog gav anledning til megen snak i Norge; man blandede mine personlige forholde ind i diskutionen, og jeg tabte meget i det almindelige omdømme. Den eneste, som dengang billigede bogen, var min kone.»

Trivia[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erik Henning Edvardsen: «Saa var det dog dejligt at fare! Student Ibsen, kgl. norsk statssatyrikus på vandring» (s. 8-12) På vandring. En tur i friluftslivets historie. Den Norske Turistforening 125 år. Oslo 1993. (Red: Inger Johanne Lyngø). ISBN 82-90036-41-8.
  • Erik Henning Edvardsen: «14 Kjærlighedens Komedie» (s, 89-96). Henrik Ibsen om seg selv. Genesis forlag. Oslo 2001. ISBN 82-476-0211-3
  • Erik Henning Edvardsen: «Med brønnen full av 'Padder, Firben og Igler'» (s. 53-57) og «Kjærlighedens Komedie» (s. 73-77). Ibsens Christiania. N.W. Damm & Søn, Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
  • Henrik Ibsens Skrifter 4. Svanhild, Kjærlighedens Komedie, Kongs-Emnerne, Hærmændene på Helgeland (1893). Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 82-03-18963-6
  • Henrik Ibsens Skrifter. Innledninger og kommentarer 4. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008. ISBN 978-82-03-18987-6
  • Fredrik Ording: Henrik Ibsen «Kjærlighedens Komedie»: til introduktion. Cappelen Forlag. Kristiania 1914.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]