Kivlemøyane (slåttekrins)

«Kivlemøyane» har flere betydninger.

Kivlemøyane eller Systerslåttane er navn på en serie med slåtter som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på trollstilt felestille. Slåttene er knytta til sagnet om Kivlemøyane.

Kivlemøyslåttene i speltradisjonene

Spelemannen Øystein Langedrag fra Seljord er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter Gunnar Grjotnes i Fjågesund i Kviteseid (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra Tov Kristiansen – den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk Kivlemøyane videre til sønnen Leiv Sandsdalen, og til Petter Veum fra Fyresdal. Trolig lærte Langedragen også bort Kivlemøyane til sin jevnaldrende spelkammerat Knut Lurås. Og slik er det sannsynlig at de er kommet til Håvard Gibøen som var Luråsens fremste læresvein.

Gibøtradisjonen

Gibøens arvtaker i Tinn, Knut Dale, ble oppsøkt av Johan Halvorsen i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i Hardingfeleverket (hf):

• en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c)
• en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e)
• en springar i en variant (hf 5 nr. 294)

Sandsdalstradisjonen

To systerslåtter i tradisjonen etter Sandsdalen er med i Hardingfeleverket:

• en springar i to varianter (hf 6 nr. 480 a og b)
• en springar i tre varianter (hf 6 nr. 496 b, c og b)

Veumtradisjonen i Setesdal

Fra Setesdalstradisjonen er det kommet med to systerslåtter i Hardingfeleverket:

• en tounderdelt gangar i en variant (hf 2 nr. 13)
• en springar i en variant (hf 6 nr. 496 e)

Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner

• Olea Crøger hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf Lindemanns Fjeldmelodier 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer.
• Eivind Groven hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora Aslaug R. Groven, fra Berge på Rauland. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på sjøfløyte. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren Gamle-Rikard Berge, som igjen kan ha fått den fra sin farfar, Ånund Berge.
• Bjørn Lofthus fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra.

Kivlemøyslåtter i kunstmusikken

• Kivlemøyspringaren og Kivlemøygangaren som Halvorsen skrev ned etter Knut Dale i 1901, har blitt fritt bearbeidet for piano av Edvard Grieg (opus 72, nr. 16 og 17).