Kita Abashidze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kita Abashidze
Født28. jan. 1870Rediger på Wikidata
Lesa (Ozurget Uyezd, Guvernementet Kutaisi)
Død30. nov. 1917Rediger på Wikidata (47 år)
Tbilisi
BeskjeftigelseJournalist, litteraturkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKutaisi classical gymnasium
Faculty of Economics and Law of ONU named after I. I. Mechnikov
Universitetet i Paris, Sorbonne
EktefelleQ65285849
PartiGeorgian Socialist-Federalist Revolutionary Party
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtDidube Pantheon
Medlem avGrand Orient of Russia’s Peoples
Society for the Spreading of Literacy Among Georgians

Prins Kita (Ivane) Abashidze (georgisk კიტა აბაშიძე), født 1870, død 1917) var en georgisk litteraturkritiker, journalist og politiker.

Abashidze var født inn i en adelig familie i regionen Guria. Etter å ha fullført ved Kutaisi Klassiske Gymnasium i 1889, tok han fag i filosofi og kunstteori i Paris, samt studerte jus ved Odessa universitet. På slutten av 1890-tallet arbeidet Abashidze for Tbilisis kontrollkomité, og som mekler i Racha og Tsjiatura i det vestlige Georgia. Fra 1893 av var Abashidze engasjert i journalistikk, hvor han jevnlig skrev litteraturkritikk for georgisk presse. Hans estetikk og syn på samtidens verdenslitteratur, samt georgisk litteratur, ble formet under innflytelse av georgiske intellektuelle på 1860-tallet, samt den franske litteraturkritikeren Ferdinand Brunetière.

Tidlig i 1900-årene var Abashidze engasjert i ledelsen av Chiaturas mangan-industri, og senere ledet han et manganindustriråd. Han sluttet seg også til Georgias sosial-føderale parti, og ble et av partiets ledere. Etter Det russiske keiserdømmets fall i februarrevolusjonen 1917, ble Abashidze utnevnt til kommissær for utdanning innenfor Ozakom, som var en regional administrasjon, som eneste georgiske medlem i komitéen.[1] I mars 1917 ble han erstattet av sosialdemokraten Akaki Chkhenkeli.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lang, David Marshall (1962), A Modern History of Georgia, p. 193. London: Weidenfeld and Nicolson.
  2. ^ Jones, Stephen F. (2005), Socialism in Georgian Colors: The European Road to Social Democracy, 1883-1917, p. 247. Harvard University Press, ISBN 0-674-01902-4.