Kitáb-i-Íqán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bahá'í
Bahai star.svg

Sentrale personer

Bahá'u'lláh
Báb`Abdu'l-BaháShoghi Effendi

Hellige skrifter
Kitab-i-AqdasKitáb-i-Íqán
De skjulte ordDe syv daler
De fire dalerBahá’í-troens skrifter
Institusjoner

Det Universelle Rettferdighetens Hus
Åndelig Råd

Andre personer

Martha RootTáhirih
Badí‘Apostler
Sakens Hender

Se også

Bahá'ís historieBabisme
SymbolerLover
KalenderBønn
Pilgrimsreise
Alle artikler om bahá'í

Iqan eller Kitáb-i-Íqán (Visshetens Bok) (arabisk: كتاب الإيقان‎, persisk كتاب ايقان ) er en hellig tekst innen bahá'í, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh ca. 1862-1863, ved slutten av hans landsforvisning i Bagdad, som et svar til en av Bábs morbrødre. I boken beskriver han sin teologi, og tar opp temaet Guds enhet; de guddommelige budbærerne blir sett som "speil" via menneskene kan forstå Gud, og den essensielle enheten i deres læresetninger.

Det sentrale budskapet er at bahá'í er en monoteistisk religion, at det finns bare en Gud. Religionen er en enhet (men med mange guddommelige budbærere eller manifestasjoner og profeter), og at menneskeheten også er en enhet. Bahá'u'lláh presenterer i boken hva han oppfatter som bevis for den guddommelige skikkelsen i Bábs åpenbaring. Han beskriver videre hvordan profetene opp gjennom tiden møter opposisjon og fornektelse gjennom åndelig blindhet og gjerrighet hos et fanatisk lederskap og presenterer de kvaliteter den sanne søkeren må ha. Videre tar han opp den åndelige meningen angående profetier rundt Kristus ankomst, den tolvte imam og begreper som oppstigelse og dommedag.

Boken ble første gang trykket i 1881 i Bombay.

Teksten på norsk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]