Tømmerkistedam
En tømmerkistedam (også kalt kistedam og tømmerkiste) er ei demning laget av laftet rundtømmer.
Tømmerkista har to laftede tømmervegger. Veggen mot vannet og nedveggen er bundet sammen med tverrstokker. Til nedveggen er de låst fast til tømringa med vanlige lafteknuter. Oppstrøms, på vannsida, går tverrstokkene bare halvveis inn i tømringa, slik at de ikke punkterer dammen. Tverrstokkene fungerer også som golvåser i steinkistene. Steinkistene er fylt med store steiner som presser tømmerstokkene ned og sammen.
Slike dammer er ofte bygget med en tetning på vannsida. Tetningen er laget av stående plank med not og fjør – gjerne dobbel not og fjør. Når denne planken drives ned i undergrunnen, blir dammen tett. Vel så viktig er det at tetningen hindrer isen i å få tak i tømringa og arbeide den i stykker.
Historisk bruk[rediger | rediger kilde]
Denne måten å bygge demninger på er kjent fra 1600-tallet, og det var den vanligste damkonstruksjonen da fløtingsvassdragene ble utbygd på 1800-tallet. Den egner seg særlig godt hvis grunnen er løs og det vil være vanskelig å lage fundament for en steindam.
De enkleste dammene ble brukt til å demme opp utslåtteenger, slik at engene kunne bli oversvømmet ved vår- og regnflommer. Det hendte at folk satte opp en dam så vannet stod 30–40 cm over enga. Før de slo slapp de vannet, og slik slått ble kalt damslått. Denne driftsmåten var vanligere i Sverige enn i Norge (svensk: silängar, dammängar).
Mer kjent i Norge er oppdemming av småtjern for å skaffe pålitelig vannforsyning til møller eller sagbruk. Når vannet ble sluppet økte vannføringen i bekken slik at de fikk vann på mølla. Der forholdene lå til rette for det hadde de fleste gårdene sin egen vanndrevne sag eller mølle.
Etableringen av tresliperiene på 1870-tallet førte til at tømmerfløtingen økte i omfang. Utbyggingen av fløtingsvassdragene ble organisert av tømmerkjøperne. Det ble investert mye i å få effektiv fløting av tømmeret, og tømmerkister ble brukt i fløtingsdammer og elveforebygninger.
Tømmerkister i vår tid[rediger | rediger kilde]
Det er bygd kistedammar også i nyere tid, til formål som eksempelvis å lage et fiskevatn ut av ei myr. Det er også bygget tømmerkistedammer med kulturhistorisk dokumentasjon som formål, vanligvis da i form av restaurering eller gjenoppbygging av eksisterende dammer. Det er eksempelvis restaurert en tømmerkistedam ved Store Gørja i Nordmarka ved Oslo.
I Midt-Norge er det også nybygde tømmerkistedammer for vannmagasin ved utbygging av minikraftverk, for å få sikrere vannføring og bedre lønnsomhet. Fra en økonomisk vurdering er kistedammene først og fremst konkurransedyktige med damhøyder i området 2–4 meter, men det finnes eldre eksempler på dammer med høyde på over 8 meter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Skorpen: «Kistedammen på Langjordsætra», i Far etter fedrane 2008, (Vefsn museum 2007) ISBN 978-82-90775-34-1