Kissingen-diktatet
.jpg)
Kissingen-diktatet var et diplomatisk aktstykke om Balkankrisen diktert av Otto von Bismarck den 15. juni 1877 i Bad Kissingen, og beskriver viktige prinsipper for Bismarcks utenrikspolitikk.
Bismarck var foruroliget av faren for en anti-tysk koalisjon, og skisserte den ideelle målsetningen om å tilstrebe « .. ikke ytterligere landerobringer, men en politisk totalsituasjon der alle makter utenom Frankrike trenger oss, og der de gjennom sine relasjoner til hverandre, i den grad mulighetene byr seg, kan avholdes fra å inngå koalisjoner mot oss».
Diktatet inneholdt konseptet for Bismarcks diplomatiske program, som ble virkeliggjort i hans alliansepolitikk, og tok sikte på å trygge den prøyssisk-tyske statens utenrikspolitiske stilling, ut fra en realistisk innsikt i de internasjonale styrkeforholdene.
Konkret gikk Bismarck inn for et russisk herredømme rundt Svartehavet. Storbritannia skulle beholde Egypt og Det tyske keiserrike var bare opptatt av å beholde status quo.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Jahreskronik 1877». www.dhm.de (tysk). Besøkt 10. mars 2019.