Kirsten Sandvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirsten Sandvig
Født17. juni 1950Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseProfessor, forsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avAcademia Europaea (2002–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[1]
UtmerkelserKong Olav Vs kreftforskningspris (1998)
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2014)

Kirsten Sandvig (født 17. juni 1950Lillehammer) er en norsk biokjemiker og kreftforsker.

Hun er sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole 1973 og dr.philos. ved Det Norske Radiumhospital 1979 på avhandlingen Interaction of the toxic lectins abrin, ricin and modeccin with mammalian cells. Med Alexander Pihl og Sjur Olsnes gjorde hun prisbelønt arbeide på 1980-tallet, for å utvikle metoder «som forhindrer celler i å lage nye proteiner, noe som er nødvendig for en celles vekst. Dersom cellen ikke produserer protein, vil den ganske enkelt dø. Molekyler fra de giftige frøene trenger inn i cellene og er med på å stoppe proteindannelsen».[2]

Ved avdeling for biokjemi (senere avdeling for molekylær biologi) på Institutt for Kreftforskning ved Radiumhospitalet bygget hun egen forskergruppe som hun har ledet siden 1985.[3] Der har hun fokusert på hvordan molekyler tas inn i celler (endocytose) og transporteres inne i cellene (intracellulær transport). I dette arbeidet har Sandvig studert diverse proteintoksiner, spesielt Shiga toksin og difteritoksin fra bakterier og plantetoksinet ricin. Studiene med Shiga toksin har fått mye internasjonal oppmerksomhet både på grunn av de basale funn som er gjort, og deres betydning for bakterieinfeksjoner med utskillelse av Shiga toksiner som er livstruende, spesielt for barn. Studiene i Sandvig-gruppen har ledet til diverse viktige funn. Hun har publisert mer enn 300 vitenskapelige artikler (2019), som er sitert mer enn 17 000 ganger. Sandvig er invitert foredragsholder til mer enn 100 internasjonale møter/kongresser og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. Hun har i tillegg til å fortsette grunnforskning med endocytose og intracellulær transport utnyttet den kompetansen til mer translasjonsrettet forskning relatert til studier av eksosomer og bruk av nanopartikler for levering av cytostatika til kreftsvulster. Sandvig ledet i 2014-2019 et nasjonalt kompetansebyggende prosjekt i nanomedisin. Dette prosjektet (Biodegradable nanoparticles for cancer diagnosis and therapy)  inkluderte samarbeid mellom ti nasjonale og flere internasjonale forskningsgrupper og ble støttet av Forskningsrådet med 30,4 millioner kroner.

Fra 1996 er hun professor II i biokjemi og molekylær biologi ved Universitetet i Oslo.[4]. Sandvig er medoppfinner på patentet «Transfer of molecules into the cytosol of cells» (PCT/NO95/00149;WO 96/07432) var basis for etableringen av PCI BioTech i 2000, først som datterselskap av Photocure, senere utskilt som eget selskap.[5]

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]