Kirkjubæjarklaustur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°47′52″N 18°03′05″V

Kirkjubæjarklaustur sør på Island.

Landsbyen Kirkjubæjarklaustur (IPA: [ˈcʰɪrcʏˌpajarˌkʰløystʏr], islandsk: Kirkebyerkloster) er et tettsted med rundt 160 innbyggere som ligger sør på Island. Stedet ligger på Hringvegur (vei nummer 1 eller ringveien) mellom Vík í Mýrdal og Höfn. Stedets geografiske plassering er det som gjør Kirkjubærjarklaustur bedre kjent enn andre landsbyer av samme størrelse. Kirkjubæjarklaustur er den eneste plassen mellom disse to tettstedene som har bensinstasjon, bank, postkontor og supermarked.

Basaltveidekke i Kirkjugólf i nærheten av Kirkjubæjarklaustur.

Turistattraksjoner i nærheten er blant annet Laki-kraterne, Eldgjá og Skaftafell nasjonalpark. En severdighet i nærheten av landsbyen er Kirkjugólf (Kirkegulv) som er et naturlig veidekke bestående av basalt. Disse hellene er egentlig søyler av basalt der bare toppen stikker over jorden, og som navnet tilsier ser de ut som et kirkegulv. Denne lavaformasjonen har et lignende opphav som Giant's Causeway i Irland. Alle disse severdighetene gjør Kirkjubæjarklaustur til et populært mål for turister.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før bosettingen av av Island antar man at irske munker bodde i området. Fra 1186 og fram til reformasjonen i 1550 var det et velkjent kloster for benediktinernonner i Kirkjubæjarklaustur. Fossen Systrafoss (på norsk «søstrenes foss») og innsjøen Systravatn (på norsk «søstrenes innsjø») i høylandet ovenfor landsbyen refererer til dette klosteret. Folkeeventyr billedliggjør dette gjennom historier om gode og syndige nonner. Systrastapi (på norsk «søstrenes klippe» ) er stedet der to av klosterets nonner ble begravet etter å ha blitt brent på kjetterbål. Den ene var anklaget for å ha solgt sjelen sin til djevelen, ha tatt brød fra nattverden utenfor kirken, og for å ha hatt kjødelig omgang med menn. Den andre var anklaget for å ha snakket blasfemisk om Paven. Etter reformasjonen ble den andre nonnen frikjent, og det blir sagt at blomster blomstrer på graven hennes, men ikke for den første nonnen. Systravatn har også en myte bundet til klosteret. Tradisjonelt pleide nonnene å bade i innsjøen, og en dag la to nonner merke til en hånd som stakk opp av vannet med en gullring. Da de forsøkte å få tak i ringe ble begge dratt under vann og druknet.

Landsbyen ble godt kjent på Island under utbruddet av vulkanen Lakagígar i 1783. Presten i den lokale kirken, Jón Steingrímsson, ga en preken som ble kjent som «ildprekenen». Sagnet sier at prekenen stoppet lavastrømmen og landsbyen ble reddet i siste øyeblikk. Den nåværende kirken, som ble bygget i 1974, ble bygget til minne for Jón Steingrímsson.

I dag er landsbyen et viktig servicesenter for gårder i området og for turister. Mange folk fra Reykjavík har hytter i nærheten av innsjøen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leffman, David; Proctor, James (2001): The Rough Guide to Iceland. Rough Guides. ISBN 1-85828-597-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]