Kirke (gresk mytologi)
| Kirke | |||
|---|---|---|---|
 Kirke tilbyr Odyssevs et krus, maleri av John William Waterhouse, 1891. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κίρκη | ||
| Foreldre | Helios og Perse | ||
| Søsken | Aietes, Perses, og Pasifaë | ||
| Aspekt | Trolldom, seksualitet | ||
| Bosted | Aiaia | ||
| Symboler | Magiske drikker | ||
| Tekster | Homer Platon Pseudo-Apollodorus | ||
Kirke (gresk: Κίρκη, Kírkē, «falk») var en mindre gudinne i gresk mytologi og er framstilt som en trollkvinne eller heks, tidvis som en nymfe. Hun er beskrevet i Homers Odysseen som «den vakreste av alle udødelige», bodde på øya Aiaia, og er kjent for sin rolle i opplevelsene til den greske helten Odyssevs. Hun forvandlet sine fiender til dyr ved hjelp av magiske drikker. Hun var kjent for sin kunnskap om medisiner og urter. Psykologisk og symbolsk representerer Kirke den seksuelt tiltrekkende, men farlige kvinne overfor menn.
I de fleste fortellinger er hennes far var Helios, den førolympiske soltitanen, og hennes mor var Perse, en okeanide; hun var søster til Aietes (som oppbevarte det gylne skinn), Perses, og Pasifaë (hustru av kong Minos og mor til Minotauros).[1] At Kirke også renset argonautene for Absyrtos' død, slik som det er fortalt i Argonautika av Apollonios Rhodios tidlig på 200-tallet f.Kr.,[2] kan reflektere en tidligere tradisjon.[3]
I antikkens litteratur[rediger | rediger kilde]
Homers Odysseen[rediger | rediger kilde]
I Homers epos Odysseen er det beskrevet at Kirke levde i et steinhus beliggende i en lysning i en tett skog. Rundt huset streifet merkelige føyelige løver og ulver, bedøvde ofre for hennes magi;[4] de var ikke farlige og krøp vennlig for alle nykommere. Kirke arbeidet ved en stor vevstol.[5] Hun inviterte Odyssevs' skipsmannskap til en fest med kjente matretter, en kjøttsuppe med ost, søtet med honning og stenket med vin, men også fylt med hennes magiske gift, og således forvandlet hun dem alle til griser med en tryllestav etter at de hadde spist. Kun Eurylochos mistenkte forræderi og unnslapp for å advare Odyssevs og de andre som var blitt værende ved skipene. Odyssevs dro av sted for å redde sine menn, men ble avbrutt av sin stamfar, guden Hermes,[6] som var blitt sendt av Odyssevs' høye beskytter, gudinnen Athene. Hermes ba ham om å bruke hellige legeurter for å beskytte seg selv mot Kirkes gift, og da han således motsto hennes magi trakk han sitt sverd og gjorde seg klar for å angripe henne. Kirke ble forelsket i den flotte helten og inviterte ham til sengs med seg, men Hermes rådet Odyssevs om å være forsiktig, for selv i sengen ville gudinnen være forrædersk. Hun ville ta hans manndom om han ikke fikk henne til å sverge ved gudenes navn om at hun ikke så skulle.
Odyssevs fulgte Hermes råd, og fikk satt sine menn fri. Sammen med sitt mannskap ble Odyssevs værende på øya i et år mens de festet, spiste og drakk vin. I henhold til Homer foreslo Kirke to alternative reiseruter for å kunne seile tilbake til Ithaka: mot «de vandrende fjell» (en øy som driver) hvor kong Aiolos hersket, eller seile mellom den farlige Skylla og malstrømmen Kharybdis, konvensjonelt oppfattet som Messinastredet. Hun rådet også Odyssevs om å gå til Hades' underverden og ga ham rettledning for dette.[7]
Hesiods Theogonien[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av Hesiods Theogonien (1011f) hevdes det at Kirke fødte Odyssevs tre sønner: Ardeas eller Agrios (ellers ukjente), Latinus og Telegonos som styrte over Tyrsenoi, det vil si etruskerne.
Indiske eventyr[rediger | rediger kilde]
Homers fortelling, som historien med kyklopene, er et eventyr med stor utbredelse. I 1869 viste forfatteren G. K. C. Gerland[8] at fortellingen utgjør deler av samlingen til Kathasaritsagara, en omfangsrik samling av indiske sagn og legender, som er datert til rundt 1200 e.Kr. Kirke opptrer også som en yakshini, en mytisk vesen i hinduistisk, buddhistisk og jainistisk mytologi, og er erobret da en eventyrer får tak i hennes fløyte hvis magiske musikk forvandlet menn til udyr. Den indiske Kirke hadde uvanen å spise dyrene som hun hadde forvandlet.[9]
Annen litteratur[rediger | rediger kilde]
Senere poeter forteller generelt kun om Telegonos som Odyssevs' sønn med Kirke. Da han ble voksen, i henhold til disse poetene, sendte hans mor Kirke ham av sted for å finne Odyssevs, som da for lengst var kommet tilbake til sitt hjem på Ithaka, men ved ankomsten dit kom Telegonos ved et ulykkestilfelle å drepe sin far. Han brakte farens legeme tilbake til morens øy Aeaea, og han tok med seg Odyssevs' enke Penelope og sin bror Telemakhos med seg. Kirke gjorde dem udødelige og giftet seg med Telemakhos, mens Telegonos giftet seg med sin brors mor Penelope.
I henhold til Lykofrons Alexandra (808) og Johannes Tzetzes' skolia på diktet (795-808), brukte Kirke magiske urter for å bringe Odyssevs tilbake til livet etter at han hadde blitt drept av Telegonos. Odyssevs giftet seg deretter med Kirkes datter Kassifone. En del tid senere hadde Telemakhos en krangel med sin svigermor og drepte henne. Kassifone drepte deretter Telemakhos for å hevne sin mors død. På grunn av dette døde Odyssevs av sorg.
Disse incestuøse giftemålene sammen med påfølgende mord, kan synes som et melodramatisk og lite originalt ekko av Sofokles' store tragiske fortelling om kong Oidipus som uten å vite det ble sin fars morder og gift med sin mor, men som rev ut sine egne øyne da sannheten ble kjent for ham.
Dionysios fra Halikarnassos, en gresk skribent som levde på keiser Augustus' tid, siterer historikeren Xenagoras (1.72.5) ved å hevde at Odyssevs og Kirke hadde tre sønner: Romus, Anteias og Ardeias som deretter grunnla tre respektive byer i Italia som ble oppkalt etter deres navn: Roma, Antium, og Ardea.
I senere fortellinger i henhold til romersk mytologi forvandlet Kirke den romerske helten Picus til en hakkespett for å ha avvist hennes kjærlighet, og hun forvandlet Skylla til et forferdelig havmonster med seks hundehoder da Glaukos (en annen som Kirke hadde lagt sin elsk på) hadde erklært sin evige kjærlighet for Skylla. Hun hadde en datter, Aega, som ble født fra havet i et skjold av is.
Kirke er referert til i Dante Alighieris Den guddommelige komedie: «Dyd er som en fiende unngått av alle, som er en slange, skjønt uheldig plassert, eller ved dårlige vaner som tilskynder dem, på hvilken årsak de har således omformet deres vesen, oppholder seg i jammerlige daler, at det synes som om Kirke hadde dem i sitt beite.»[10]
William Shakespeare gjør en referanse til Kirke i Forvekslingskomedien 1593-94 (The Comedy of Errors). Når hertugen hører til hva som tilsynelatende er motstridende fortellinger som oppstår grunnet forvirringen mellom identiske tvillinger, sier han:
- «Why what an intricate impeach is this!
- I think you all have drunk of Circe's cup.
- If here you housed him, here he would have been;»[11]
Den spanske dramatikeren Calderon de la Barca skrev et mytologisk skuespill basert på Odyssevs fangenskap på Kirkes øy, El mayor encanto, amor («Kjærlighet, den største fortryllelse»). Det ble framført i kong Filip IV av Spanias palass i Buen Retiro i Madrid i 1635.
Den svensk-britiske poeten Susanna Roxman har et dikt kalt «Circe» i samlingen Imagining Seals, utgitt 2006-7.
I Ernest Hemingways roman Og solen går sin gang (1926) er lady Brett Ashley sammenlignet med Kirke av en av de menn hun forfører. «Han kaller henne Kirke,» sa Mike. «Han hevder hun forvandler menn til svin.»
I antikkens kunst[rediger | rediger kilde]
Selv om en del scener fra Odysseen forble favoritter hos greske vasemalere, i særdeleshet den visuelt dramatiske episoden med kyklopen Polyfemos, var episoden med Kirke sjeldent avbildet, men vasesamlingen ved Det nasjonale arkeologiske museum i Athen har en vase av typen lekythos fra 400-tallet med en avbildning av denne episoden som er beskrevet som «Odyssevs kamerater forvandlet til svin».[12]
I beskrivelsen av en uvanlig miniatyr av gresk bronse fra 400-tallet f.Kr. som nå er på det amerikanske Walters Art Museum i Baltimore,[13] tar form av en mann på alle fire hvor forparten er en gris. Kunsthistorikeren Dorothy Kent Hill[14] har uttrykt kunstnerens dilemma: hvordan kan man avbilde en mann fortrollet til en gris annet enn som en mann med et grisehode? «En forfatter kan diskutere sinnelaget og stemmen, men en kunstner kan ikke visualisere det.»[15]
I et etruskisk relieff på et bronsespeil er en vanlig gris avbildet foran føttene til Kirke: Odyssevs og Elpenor kommer mot henne med dragne sverd. Emnet ville ha vært uklart, men navnene til figurene er innskrevet i bronsen.[16]
En del vasemaleri fra Boiotia viser en karikert utgave av denne episoden, framstilt av dverger med negroide trekk, og en aldrende og lam Odyssevs som støtter seg på en stokk. Dette er en levning av en rustikk, komisk tradisjon hvor innholdet ikke lenger er tilgjengelig for ettertiden.
Moderne fortolkninger[rediger | rediger kilde]
Medisinhistorikere har spekulert om forvandlingen og fortrollingen til griser ikke hadde til hensikt å bli oppfattet bokstavelig, men viser til antikolinergik forgifting (en gift som hemmer eller blokkerer acetylkolinets effekt på det perifere og sentralnervesystemet).[17] Symptomene omfatter hukommelsestap, hallusinasjoner, og vrangforestillinger. Beskrivelsen av «løk» som Odyssevs mottok for motvirke Kirkes trolldom passer på blomsten vintergekk (Galanthus), en blomst i den greske regionen som inneholder galantamin som er en kjemisk bestanddel motvirke acetylkolin.
Kirke er levendegjort i nattlivepisoden i James Joyces roman Ulysses (1922), hvor Kirke-figuren Bella Cohen (madam på et horehus) forvandler Bloom til en dyrisk figur.[18]
Navnet Kirke har blitt bevart i fjellforhøyningen Monte Circeo på vestkysten av Italia.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Homer: Odysseen, 10.135; Hesiod: Theogonien, 956; Apollodorus: Library 1.9.1; Apollonios Rhodios: Argonautica.
- ^ Apollonios Rhodios: Argonautica, iv.586-88, i Peter Greens engelske oversettelse: «They escaped neither the vast sea's hardships nor vexatious tempests till Kirké should wash them clean of the pitiless murder of Apsyrtos».
- ^ Se det antikke konseptet om miasma, Peter Greens kommentar om iv. 705-17, Argonautika, (1997, 2007), s. 322.
- ^ Homer: Odysseen 10.212ff.
- ^ Temaet veving i mytologien er gammel, og dens tapte mytiske kunnskap fulgte antagelig den tidlige spredningen av dette håndverket.
- ^ Hermes er Odyssevs' bestefars far på morssiden, Antiklea via Autolykos.
- ^ Homer: Odysseen 10.475-541.
- ^ Gerland, G. K. C. (1869): Alt Griechische Märchen in der Odyssee: Ein Beitrag zur vergleichenden Mythologie.
- ^ Butcher, S.H. & Lang, Andrew (1890): The Odyssey of Homer
- ^ Purgatorio XIV.
- ^ Shakespeare: The Comedy of Errors V.1.1707–9
- ^ Athens Walker: More pigs... This time at the National Archaeological Museum of Athens.
- ^ Walters Art Museum, acc. no. 54.1483.
- ^ «Hill, Dorothy Kent», Dictionary of Art Historians
- ^ Hill, Dorothy Kent (1941): «Odysseus' Companions on Circe's Isle» i: The Journal of the Walters Art Gallery 4 (119-122), s. 120.
- ^ Bemerket av Hill (1941), s. 120
- ^ Plaitakis A, Duvoisin RC (Mars 1983): «Homer's moly identified as Galanthus nivalis L.: physiologic antidote to stramonium poisoning» i: Clin Neuropharmacol 6 (1): 1–5. doi:10.1097/00002826-198303000-00001. PMID 6342763.
- ^ a b Chapter 20: The Returns and the Odyssey
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nathaniel Hawthorne: Circe's Palace.
- «Kirke», The Theoi Project