Kinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ei tradisjonell stavkinne for kinning (kjerning) av smør fra melkefløte eller rømme.
Kinning på Västerbottens museum i Umeå i Sverige 2007.

Kinne eller kjerne, også kalt smørkinne, er et redskap eller en maskin som brukes til å lage smør. Fløte piskes eller ristes slik at fettet - smøret - skilles ut. Å kinne, eller å kjerne, viser til bruk av redskapet, altså prosessen ved å lage smør.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er flere ulike typer kinner som var tilpasset produksjon hjemme på gården, på setra, eller på et meieri. Kinnene bearbeidet fløten etter ulike prinsipper og hadde ulike størrelser, var laget av ulike typer materialer og ble drevet med håndkraft eller maskiner.

Stavkinna er enklest og eldst. Redskapet var et høyt kar av tre, avsmalnende mot toppen. Det var lagget, og har ofte lokk for å hindre spruting. Til kinna hører en kinnestav, som oftest har den et trekors i enden. Med kinnestaven piskes fløte eller rømme i kinna, og smøret skiller seg ut. Dette redskapet er kjent over store deler av Europa.[1]

I tillegg er det vindekinner eller sveivekinner og voggekinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stigum og Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]