Kinesisk suppeskje
Kinesisk suppeskje (kinesisk: 湯匙, pinyin: Tāngchí = «suppeskje», japansk: 散り蓮華, ちりれんげ, chirirenge = «nedfalt lotusblad») er en skje av en distinkt utforming som kan være av svært varierende størrelser. Den er gjerne laget av porselen, men masseproduseres også i blant annet melamin.
Skjeen (匕, bì) var kjent så tidlig som under Shang-dynastiet. Den eldste som er funnet er av bein, men bronseskjeer er funnet, med skarpe kanter, slik at de nok også ble benyttet for å kutte med. De kunne være over en fot lang. Under Vår- og høstannalenes tid ble formen ofte mer avrundet, og fra denne tid finnes sdet også skjeer av lakk. Slike ble mer populære under Han-dynastiet.[1]
Fra slutten av Han-dynastiet ble spisepinner mer og mer det primære spiseredskap; tisligere var de fortrinnsvis benyttet ved tilberedelsen av mat.
Fra forskjellige epoker[rediger | rediger kilde]
-
Hanrynastiet: Flat skje (Honolulu Museum of Art) -
Handynastiet: Skjekompass -
Songdynastiet: spisepinner, skål, skje
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ H.T. Huang (Huang Xingzong), Fermentations and Food Science Part 5 of Biology and Biological Technology, Volume 6 of Joseph Needham, ed., Science and Civilisation in China, (Cambridge: Cambridge University Press, 2000) 106-107