Kinesisk hage

Fra Yuyuanhagen i Shanghai

Kinesisk hage (tradisjonell kinesisk: 中國園林, forenklet kinesisk: 中国园林, pinyin: Zhōngguó yuánlín, også kjent som kinesisk klassisk hage, 中國古典園林, 中国古典园林, Zhōngguó gǔdiǎn yuánlín) er et vidt samlebegrep for orientalske hager og især kinesiske hageanlegg som gjenskaper naturlige landskaper i miniatyr. Stilen er blitt utviklet i Kina siden før 1000 f.Kr., og har tatt forskjellige tillegg og utviklet nye særtrekk gjennom tidene, gjerne knyttet til de vekslende kinesiske dynastier. Den er således verdens eldste tradisjon innen landskapsarkitektur. Det finnes vidstrakte hager, som de store hagene anlagt for keiserens rekreasjon, og ofte ganske små hager anlagt av lærde, diktere, pensjonerte mandariner og andre.

Den klassiske kinesiske hage er helst innringet bak en høy mur. Den har en eller flere store eller små innsjøer/dammer, en stenhage, trær og blomster, haller og paviljonger, og gjort tilgjengelig og sammenknyttet med hellebelagte stier seg bukter seg gjennom landskapet og gjerne av sikksakkgallerier. Ved ofte korte åstedsforflyttelser kan man nyte gjerne helt forskjellige utsyn; en vandring gjennom hagen kan således lignes med å rulle ut en rull av landskapstegninger.

Litteratur

• Chaoxiong, Feng (2007). The Classical Gardens of Suzhou. , New World Press, Beijing (ISBN 978-7-80228-508-8)
• Chiu, Che Bing (2010). Jardins de Chine, ou la quête du paradis. , Éditions de la Martinière, Paris (ISBN 978-2-7324-4038-5)
• Baridon, Michel (1998). Les Jardins- Paysagistes, Jardiniers, Poetes. , Éditions Robert Lafont, Paris, (ISBN 2-221-06707-X)
• Sirén, Osvald (1949). Gardens of China. 
• Sirén, Osvald (1950). China and Gardens of Europe of the Eighteenth Century. 
• Tong, Jun. Gazetteer of Jingnan Gardens (Jingnan Yuanlin Zhi). 
• Tan, Rémi (2009). Le Jardin Chinois par l'image. , Editions You Feng, Paris (ISBN 978-2-84279-142-1)