Kinesisk algeeter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kinesisk algeeter
Nomenklatur
Gyrinocheilus aymonieri
Tirant, 1883
Populærnavn
kinesisk algeeter (CAE)
Hører til
Gyrinocheilidae,
Cyprinoidei,
karpefisker
Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Indokina og sentralt i Thailand

Kinesisk algeeter (noen ganger forkortet CAE) er en karpefisk som er populær i akvaristikken.

Kroppen er lang og sylindrisk. Munnen vender nedover og har brede lepper med mange folder som former en sugeplate som fisken bruker til å skrape løs alger med. Ryggfinnen er velutviklet, med ni myke stråler. Gatt- bryst- og bukfinnene er alle avrundet. Halefinnen har en dyp forgrening.

Det er relativt stor variasjon i fargetegningene innen denne arten. Den har gule sider med en brun stripe langs kroppen. Stripen er vanligvis brutt opp i flekker. Øynene er også gule. Halen og ryggfinnen har små prikker langs roten, og er gjennomsiktige. Ryggen er brun.

Albino-varianter er også vanlige i handelen, da gjerne med navn som «gul kinesisk algeeter» eller «albino». Albinismen kan være hel eller delvis/flekket, med felter av gult og mørkt brunt.

Akvaristikk[rediger | rediger kilde]

Akvariet bør være tett beplantet og ha rimelig sterk strøm, som en tilnærming til fiskens naturlige habitat. Dette er en enkel fisk å ta vare på. Den er planteeter i naturen, men vil ta flakôr supplert med algetabletter. Noen sier at den er en utmerket algeeter og tar alle algene i akvariet på kort tid, andre akvarister mener den er mindre effektiv, og at siamesisk algeeter er et mye bedre valg hvis man vil ha en fisk som tar alger. Unge individer kan passe i et selskapsakvarium. Etter hvert som de blir eldre, blir de mer aggressive mot artsfrender og også mot andre akvarieinnvånere.

De fleste ser ut til å enes om at fisken som ung er dyktig til å spise alger. For en del eldre individ ser det dessverre ut til at menyen dreier seg mer i animalsk retning. Eiere med store, flate fisk, som f.eks. discus og scalare, har opplevd at den kinesiske algeeteren suger seg fast på kroppen til den andre fisken, sannsynligvis er det slimlaget som utgjør et fristende måltid.

En interessant tilpasning ved denne fisken, er måten den puster på. Når den har sugd seg fast på en stein eller lignende, trekker den inn vann gjennom et lite hull i øvre hjørne av gjelleåpningen. På denne måten kan fisken forbli fasthengende i sterk strøm.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]