Kinasyndromet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kinasyndromet
orig. The China Syndrome
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Drama, katastrofefilm
Regissør James Bridges
Produsent Michael Douglas
Manus Mike Gray
T.S. Cook
James Bridges
Musikk Ingen
Sjeffotograf James Crabe
Klipp David Rawlins
Filmselskap IPC Films
Columbia Pictures
Utgitt USA 16. mars 1979
Norge høsten 1979
Lengde 122 min
Aldersgrense 12 år (1979)
IMDb
Medietilsynet

Kinasyndromet (originaltittel: The China Syndrome) er en kritikerrost og prisbelønnet amerikansk dramafilm fra 1979 med Jane Fonda, Jack Lemmon og Michael Douglas i hovedrollene. Regien var ved James Bridges, mens filmens produsent var Michael Douglas. Kinasyndromet handler om en kjernefysisk nedsmelting ved et atomkraftverk i Los Angeles og faren for den store katastrofen. Filmen hadde premiere 12 dager før de dramatiske hendelsene ved atomkraftverket i Three Mile Island i Pennsylvania. Det har blitt antatt at dette var en hendelse som var med på å bidra til dens publikumssuksess.[1]

Filmen ble godt mottatt av de amerikanske anmelderne og ble også en publikumssuksess. Den ble tildelt en rekke priser, blant annet to BAFTA-priser og en Writers Guild of America. Jack Lemmon ble tildelt prisen for beste skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes. Filmen ble nominert til fire Oscar og fem Golden Globe, samt Gullpalmen.

Kinasyndromet er en av ytterst få filmer som ikke benytter bakgrunnsmusikk for å dramatisere handlingen.[trenger referanse] Filmen er en blanding av drama- og katastrofefilm, men kan også sees som en politisk thriller. Filmens siste halvdel dreier mer inn i sistnevnte kategori.[trenger referanse]

Handling[rediger | rediger kilde]

Kimberly Wells (Jane Fonda) er en pågående fjernsynsreporter som under en rutinemessig PR-omvisning i et atomkraftverk havner midt oppe i en krise. Kjølesystemene til reaktoren svikter og kjernen begynner å smelte seg ned gjennom bunnen av reaktoren. En prosess som teoretisk kan fortsette helt til Kina (derav filmtittelen). De praktiske konsekvensene kan bli en massiv bestråling og forgiftning av områdene rundt kjernekraftverket.

Midt oppe i det hele står Kimberly Wells og hennes kameramann (Michael Douglas) sammen med den stresset kontrollsjefen Jack Godell (Jack Lemmon). Til sitt hell har kameramannen filmet episoden ulovlig og etterhvert som Kimberly jobber med TV-reportasjen, går det fram at ledelsen ved atomkraftverket forsøker å skjule og bagatellisere hendelsen. Journalistene ble forsikret om at det bare var en bagatell, men når eksperter får se på filmen fra kraftverket, konkluderer de med at det er et mirakel at katastrofen ikke inntraff. Wells og kameramannen blir sikre på at de sitter på kjempestory, men TV-stasjonen de arbeider for blir utsatt for juridiske press fra kraftverket, og blir derfor forhindret fra å sende innslaget.

Etter at krisen er over oppstår det problemer rundt hvordan nyheten skal formidles og anleggets kontrollsjef havner i klemme mellom solidariteten til sin ledelse og kravet fra media. Han skjønner plutselig hvor nær de var katastrofen, og aner at opinionen burde ha rett til å vite hva som foregår. Etter egne undersøkelser velger Godell å følge sin samvittighet og gå ut med nyheten, men tvinges samtidig føre en hard kamp mot de hensynsløse menn i ledelsen som ikke skyr noen midler for å beholde millionene sine.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Kinasyndromet ble godt mottatt av anmelderne og har oppnådd 85 % på Rotten Tomatoes.[2] Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter og kalte den en «utmerket thriller». Han gav også mye ros til de tre hovedrolleinnehavernes skuespillerprestasjoner.[3]

Filmen ble en stor publikumssuksess og innbrakte ca. $52 millioner ved amerikanske kinoer.[4]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmen ble tildelt to BAFTA-priser, en til Jack Lemmon og den andre til Jane Fonda. Lemmon ble i tillegg tildelt prisen for beste skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes, og en «David» ved italienske David di Donatello Awards. Filmens manusforfattere ble tildelt en prisen for beste manus av Writers Guild of America og en Marquee ved American Movie Awards.

Den ble nominert til fire Oscar-priser (Jane Fonda, Jack Lemmon, manus og art-direction), samt fem Golden Globe (beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle, beste kvinnelige hovedrolle og manus). I tillegg til dette ble den nominert til Gullpalmen ved Cannes, samt to BAFTA-priser for henholdsvis beste film og beste manus.

Filmen ble også nominert til beste film ved American Movie Awards, samt en nominasjon hver til Lemmom og Fonda. Det kan også nevnes at filmens regissør ble nominert til beste regi av Directors Guild of America.

I 2005 ble DVD-utgivelsen nominert til en Golden Satellite Award ved Satellite Awards i klassen beste klassiske DVD.[5]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Kinasyndromet ble satt opp på norske kinoer høsten 1979. Den fikk terningkast seks av VGs anmelder, som skrev følgende kommentar: «Forrykende spenningsfilm, teknisk godt underbygd, om uhell ved en atomreaktor. Meget velspilt».[6] Filmstedet CINERAMA vurderte DVD-versjonen i 2001 og endte opp med terningkast tre. Anmelderen skrev følgende i sin vurdering: «Vanligvis har jeg en tendens til - med noen unntak - å synes at filmer stort eldre enn 20 år har lett for å bli forferdelig kjedelige, så det var med en viss skepsis at jeg satte plata i spilleren. Det viste seg at den første timen var en pine å se på. Lite skjer, og tempoet er nær null. I den andre timen blir handlingen plutselig mye mer engasjerende, og spenningen stiger mange hakk. Skuespillet er fremragende - Fonda og Lemmon fikk hver sin velfortjente Oscar-nominasjon».[7]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]