Kimberley-prosessen

Kimberley-prosessen eller Kimberley Process Certification Scheme (KPCS) er en prosess som er laget for å sikre at rådiamanter kommer fra områder som ikke har pågående konflikter som følge av diamantutvinning. Sertifiseringen skal sikre at diamanter som omsettes ikke er såkalte konfliktdiamanter eller bloddiamanter.

Årsaker

Borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone på 1990-tallet ble finansiert gjennom illegale diamanter, også kalt konfliktdiamanter. Dette ble skildret i filmen Blood Diamond fra 2006. Slike diamanter blir ofte kalt for bloddiamanter og er erkjent som et humanitært problem. I håp om å fremme fred i landet forbød FNs sikkerhetsråd i 1998 for første gang en opprørsbevegelse, UNITA i Angola, å eksportere diamanter. Siden dette viste seg å være ineffektiv og UNITA åpenbart kunne fortsette å selge diamanter møttes flere sørafrikanske, diamantproduserende land i Kimberley i Sør-Afrika i mai 2000 for å finne en måte å håndtere problemet. Møtet ble fulgt opp med et vedtak i FNs generalforsamling (Resolution 55/56 fra 1.des 2000). Dette førte til Kimberley-prosessen, som er i kraft siden 2003 og som sier at diamanter kan kun omsettes hvis offisielle opprinnelsessertifikater foreligger.

Dagens situasjon

I alt 47 stater har sluttet seg til prosessen (EU er regnet som en stat), deriblant alle produsenter. En internasjonalt komite overprøver om sertifikatene er utstedet på korrekt vis. Til tross for rapporter om korrupsjon i enkelte medlemsland og forfalskete sertifikater bidrar prosessen til mer gjennomsiktighet i diamanthandelen.

Medlemsstatene har forpliktet seg til tre hovedpunkter:

• medlemmet må forsikre at diamanter de har produsert bidrar ikke til finansiering av en opprørsstyrke eller tilsvarende gruppe som kjemper mot en regjering anerkjent av FN
• at enhver diamant de eksporterer er ledsaget av et Kimberley-prosessertifikat
• at ingen diamant blir importert fra, eller eksportert til en stat utenfor prosessen.

Medlemsstatene

Angola Armenia Australia Bangladesh Belarus Botswana Brasil Canada Den demokratiske republikken Kongo Den europeiske union Folkerepublikken Kina De forente arabiske emirater Ghana Guinea Guyana India

Indonesia Israel Japan Kroatia Laos Lesotho Libanon Liberia Malaysia Mauritius Namibia New Zealand Norge Russland Den sentralafrikanske republikk Sierra Leone

Singapore Sri Lanka Sveits Sør-Afrika Sør-Korea Tanzania Thailand Togo Tyrkia Ukraina USA Venezuela Vietnam Zimbabwe

Flere land har siden 2003 blitt ekskludert fra prosessen eller har forlatt prosessen fordi de ikke kunne fylle kravene som. Den demokratiske republikken Kongo er ute av prosessen siden og Venezuela siden 2008. Elfenbenskysten deltar fra 2005 ikke i sertifiseringen, selv om landet fortsatt er medlem.

Kritikk

Flere stemmer innenfor prosessen mener at man er for unnfallende ovenfor åpenbare brudd på overenskomsten som smugling, pengevask og brudd på menneskerettighetene i gruvene. Den pågående diskusjonen (høst 2010) om diamantene fra Zimbabwes store Marange diamantdagbrudd er i tråd med overenskomsten eller ikke, viser ifølge kritikerne at en bedre definisjon for konfliktfrie diameter er nødvendig.