Kilometrering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kilometrering er et avstandsmål (i km) som benyttes langs veier, jernbanespor og vannveier for å få en nøyaktig angivelse av et gitt sted. Kilometreringen er et referansesystem, og man vil derfor normalt sett ikke endre kilometreringen hver gang en vei eller bane blir kortet inn litt. I stedet opererer man med kjedebrudd, som sier hvor mye kilometreringen avviker fra faktisk avstand.

Veier[rediger | rediger kilde]

Kilometreringsskilt langs Fv2724 (tidligere Fv38) i Drammen.
Monument for kilometer null i København

Kilometrering på veier er ofte angitt på små skilt som står med 500 m avstand langs veien. Kilometreringen har ofte nullpunkt (0-punkt) i en større by der veien begynner, eller der veien utgår fra en annen og større vei. Oppgis veinr og km f.eks. ved en ulykke, kan ambulanse og politi dirigeres til ulykkesstedet med stor nøyaktighet. Før omtrent 1950-årene var veier dårlig skiltet i mange land, og turister på tur var anbefalt å regne kilometer via kilometertelleren fra en sentral punkt og lese antall kilometer i kartbøker eller guider. Det ble ofte laget monumenter for kilometer null i hovedstaden.

Statens vegvesen reviderte hele sitt referansesystem 7. november 2019.[1] Etter dette har man gått bort fra kilometreringsskilt langs veiene, fordi digitale kartløsninger og GPS-utstyr har gjort dem overflødige.

Jernbanenettet[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende kilometrering benyttes også langs jernbanelinjer.

Norge[rediger | rediger kilde]

På det norske jernbanenettet er i de fleste tilfeller Oslo Ø eller Oslo V definert som nullpunkt. Hovedunntakene er Nordlandsbanen og Meråkerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik havn som nullpunkt. Det finnes også sidebaner som har sitt nullpunkt der banen starter. Dette gjelder bl.a. Østfoldbanens østre linje som kilometreres fra Ski stasjon.

Stoppbukken på spor 8 på Østbanestasjonen dannet nullpunkt for kilometreringen på de østgående baner (Østfoldbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen, Dovrebanen, Rørosbanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen over Roa). Av praktiske årsaker ble nullpunktet beholdt da Oslo Ø ble bygget om til Oslo S og selve stasjonen flyttet noe østover, og ligger derfor 0,27 km inne i Oslotunnelen, under det såkalte DA-bygget. Det gjør imidlertid at Oslo S' kilometrering ikke er 0,00 km, men 0,27 km, og at kilometreringen på østgående baner avviker fra faktisk avstand fra den nåværende stasjonen. F.eks. er kilometreringen til Lillestrøm 20,95 km (langs Hovedbanen), mens avstanden til Oslo S er noe kortere, dvs. 20,68 km.

På tilsvarende vis dannet Vestbanen nullpunkt for de vestgående baner (Drammenbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Sørlandsbanen). Da Oslo V ble lagt ned og de vestgående baner også terminerte på Oslo S fra 1980, fikk en liten del av dem felles nullpunkt med østgående baner. Igjen spiller Oslo Øs kilometrering inn, slik at f.eks. Sandvika har kilometrering 14,14 km, mens faktisk avstand til Oslo S er noe lengre, dvs. 14,41 km.

Omkilometrering vestover fra Oslo S ble kun gjennomført på Drammenbanen til Asker og på Spikkestadbanen, mens videre (vestgående) banenett har beholdt opprinnelig kilometrering fra Oslo V. Dette medfører at at Drammen stasjon har kilometrering 52,86 km (fra Oslo V), mens det ville være 41,39 km om det var kilometrert fra Oslo Ø. (Faktisk avstand til Oslo S er 41,66 km). Å skulle omkilometrert alle disse banene ville vært en stor utgift, og kunne ført til forvirring rundt gammel og ny kilometrering, og uansett hadde man et ganske stort kjedebrudd på strekningen fra da Lieråsen tunnel ble åpnet i 1973.

Sverige[rediger | rediger kilde]

For de fleste stambaner i Sverige måles kilometer fra inngangsdøren fra hovedhallen til spor 10 på Stockholm sentralstasjon. Det er enkle malte skilt på siden av plattformene.

Kjedebrudd[rediger | rediger kilde]

Ved omlegginger av jernbanen, f.eks. nye tunneler, vil gjerne banelengden endres (som oftest reduseres), noe som medfører at stasjoner videre utover på banen får en annen (kortere) avstand til nullpunktet. For å unngå å endre kilometreringen (og derved skiltingen langs banen og dokumentasjon) består gjerne opprinnelig kilometrering, men det blir da et avvik mellom denne og faktisk avstand til nullpunktet. I tabellverk blir dette indikert ved et såkalt kjedebrudd. Over tid kan det bli mange kjedebrudd på en bane, f.eks. er det for Bergensbanen (Hønefoss-Bergen) intet mindre enn 11 kjedebrudd. Dette medfører at Bergen stasjon har kilometrering 471,25 km, mens 'korrekt' kilometrering fra Oslo Ø (over Roa) ville være 460,91 km.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Referansesystemet i NVDB». Statens vegvesen. Besøkt 28. oktober 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]