Ki Sung-yueng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ki Sung-yueng
Hangul: 기성용
Hanja: 奇誠庸
RR: Gi Seong-yong
MR: Ki Sŏng'yong
Ki Sung-yuengHangul: 기성용 Hanja: 奇誠庸 RR: Gi Seong-yong MR: Ki Sŏng'yong
Født 24. januar 1989 (25 år)
Gwangju, Sør-Korea
Høyde 187 cm
Posisjon Midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for Swansea City
Draktnr. 4
Ungdomsklubb
År Klubber
  John Paul College
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2006–2009​ FC Seoul 64 (7)
2010–2012​ Celtic 66 (9)
2012–​ Swansea City 31 (1)
2013–2014​ Sunderland (lån) 27 (3)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2008– Sør-Korea 55 (5)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 20. april 2014
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 28. desember 2013.

Ki Sung-yueng (født 24. januar 1989 i Chilgok, Gwangju) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller for den engelske fotballklubben Swansea City AFC. Han spiller på midtbanen.

Ki anses som en av de beste yngre fotballspillerne sammen med Lee Chung-yong, som han har spilt sammen med på FC Seoul. Han er kjent for sik teknikk og visjon, så vel som for nøyaktige og lange pasninger. Begge spillerne er kjent som 쌍용 (雙龍) «Ssang Yong (Double Dragon)», som skyldes ikke bare utviklingen av eget talent, som deres roller på FC Seoul. Hans spillestil har gitt han kjælenavnet «Korean Gerrard». 22. september 2009 fikk han Sky Sports Scout Rating of 62/80.[1] Ki kom til Glasgow 2. desember for en medisinsk test og for å signere en fireårig kontrakt, for han offisielt ble Celtic-spiller 1. januar 2010.[2]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

John Paul College[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble Ki sendt til Australia av sin far, selv tidligere fotballspiller, med det håp om at Ki skulle begynne å spille fotball og lære seg engelsk.[3] Han spilte det meste av ungdommen i laget til John Paul College i Brisbane under Brain Soccer Program, under ledelse av Jeff Hopkins. Han var en del av laget som vant U-15 Nationals (Bill Turner Cup) for John Paul College i 2004. Han fikk og aksepterte tilbud fra FC Seoul og flyttet tilbake til Sør-Korea for å starte en fotballkarriere. Han lærte seg også engelsk flytende og brukte sitt engelske navn David i Australia.

FC Seoul[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble han en del av spillerstallen til K-League-laget FC Seoul og manager Şenol Güneş. Han klarte ikke å skåre i løpet av 2007. Han deltok i verdensmesterskapet for U20-lag i 2007. Manchester Uniteds manager Alex Ferguson har senere sagt at han holdt øye med den sørkoreanske spilleren, men bestemte seg for å satse på Antonio Valencia, som da spilte på Wigan Athletic.

I 2008-sesongen styrket Ki sin posisjon som en av FC Seoul sine nøkkelspillere. 29. oktober skåret Ki vinnermålet mot klubbens største rival, Suwon Samsung Bluewings i det 92. minutt. Han ledet laget til en sterk andreplass i K-League med fire egne mål og en målgivende pasning i løpet av 21 kamper.

I FC Seouls første kamp i 2009-sesongen skåret Ki ett mål i en 6-1 kamp mot Chunnam Dragons. Samtidig ble det stadig spekulert i en mulig overgang for Ki, og klubber som PSV Eindhoven, Hamburg SV og Porto ble nevnt.[4]

Celtic[rediger | rediger kilde]

25. august 2009 ble det klart at det var skrevet kontrakt mellom Celtic og FC Seoul vedrørende overgangen for Ki.[5] Kis agent sa imidlertid at overgangen ikke ville skje med en gang på grunn av Seoul-klubbens suksess i Asian Champions League.[6] Tre dager senere betalte Celtic 2,1 millioner britiske pund for Ki. 13. desember ble det bekreftet at KI hadde passert de medisinske testene og fått arbeidstillatelse. Kampdebuten 16. januar 2010 var mot FalkirkCeltic Park.

Sommer-OL 2012[rediger | rediger kilde]

Sung-yueng vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]