Ki (kana)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ki (kana) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Translitterasjon | ki | ||||
| med dakuten | gi | ||||
| Hiragana man'yōgana | 幾 | ||||
| Katakana man'yōgana | 幾 | ||||
| Unicode | U+304D, U+30AD | ||||
き i hiragana og キ i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som ki. Uttalen av き/キ ligger veldig nær ki på norsk. I gojūon-tabellen opptar den syvende plass, ved siden av か ka.
Herkomst [rediger]
Både き og キ stammer fra kanji-tegnet 幾, som ble forenklet for å kunne anvendes i sammenhengende håndskrift.
Varianter [rediger]
Disse to typer kana kan bli modifisert med dakuten, til ぎ i hiragana, ギ i katakana – og dermed også Hepburn-romanisert til gi.
Handakuten-tegnet ゜ finnes sjelden sammen med ki i skriftlig japansk. Tegnet blir imidlertid ofte brukt av lingvister for å antyde den nasale uttalen [ŋi].
Rekkefølge på strøkene [rediger]
Hiragana き blir skrevet med fire strøk:
- En kort, horisontal linje fra venstre til høyre.
- En lignende linje rett under den første, imidlertid litt lengre mot høyre.
- En vertikal linje fra oven, skjevt mot høyre
- En kort, buet strek fra venstre mot høyre; denne kan starte i en sløyfe fra strek nr. 3
Katakana キ blir skrevet med tre strøk:
- En horisontal, svakt skrånet linje fra venstre til høyre.
- En tilsvarende linje kort under den første linjen, dog litt lengre.
- En tredje strøk ovenifra og ned, svakt mot høyre