Ki (kana)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ki (kana)
Hiragana HiraganaKatakana Katakana
Translitterasjonki
med dakutengi
Hiragana man'yōgana
Katakana man'yōgana
UnicodeU+304D, U+30AD

i hiragana og i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som ki. Uttalen av き/キ ligger veldig nær ki på norsk. I gojūon-tabellen opptar den syvende plass, ved siden av ka.

Herkomst[rediger | rediger kilde]

Både き og キ stammer fra kanji-tegnet 幾, som ble forenklet for å kunne anvendes i sammenhengende håndskrift.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Disse to typer kana kan bli modifisert med dakuten, til ぎ i hiragana, ギ i katakana – og dermed også Hepburn-romanisert til gi.

Handakuten-tegnet ゜ finnes sjelden sammen med ki i skriftlig japansk. Tegnet blir imidlertid ofte brukt av lingvister for å antyde den nasale uttalen [ŋi].

Rekkefølge på strøkene[rediger | rediger kilde]

Hiragana き blir skrevet med fire strøk:

  1. En kort, horisontal linje fra venstre til høyre.
  2. En lignende linje rett under den første, imidlertid litt lengre mot høyre.
  3. En vertikal linje fra oven, skjevt mot høyre
  4. En kort, buet strek fra venstre mot høyre; denne kan starte i en sløyfe fra strek nr. 3

Katakana キ blir skrevet med tre strøk:

  1. En horisontal, svakt skrånet linje fra venstre til høyre.
  2. En tilsvarende linje kort under den første linjen, dog litt lengre.
  3. En tredje strøk ovenifra og ned, svakt mot høyre