Kholmogory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kholmogory (fra gammelt: Kolmogory, russisk: Холмого́ры) er en historisk landsby som ligger i Arkhangelskregionen nordvest i Russland. Byen ligger på venstre bredd av elven Nordre Dvina, der den flyter sammen med elven Pinega, ca. 100 km fra Kvitsjøen og 70 km sydøst fra Arkhangelsk. Navnet kommer fra finsk og betyr dødsklippen. Antagelsen om at navnet har norrøn opprinnelse, Holmgård, er sannsynligvis ikke riktig.

I Heimskringla skrev Snorre om Harald Gråfell som i 970 dro med hæren sin til Bjarmeland, herjet der og kjempet et stort slag mot bjarmene på bredden av Dvina. Skalden Glum Geirason laget et kvad om dette:

Høvdingers uredde overmann,
rødt farget han sverdet i øst,
nord for den brennende byen,
der så jeg bjarmenes ætt flykte.
Godt krigsvær på ferden
fikk denne mennenes forliker.
Den unge kongssønnen vant seg ry på Dvinas bredder.
(Oversettelse av Kåre Selnes, 1972; 11-12).

I følge dette eksisterte det altså en by på Dvinas bredder allerede så tidlig som på 900-tallet, uten at vi vet mer om den. Om Kholmogory finnes det kilder som forteller at byen eksisterte på 1100-tallet. Den skal ha vært en av bjarmenes beste handelsplasser. Her møttes også slaviske og norrøne handelsmenn. Koloniseringen av Nord-Russland skjedde fra to områder, Novgorod (Norrønt: Holmgard) og Rostov og fram mot 1400-tallet presset tartar-mongolene russerne nordover mot Kvitsjøen.

1300-tallet var landsbyen en viktig handelsplass for republikken Novgorod, og Kholmogory ble grunnlagt som markedsplass i 1533. Den var da Russlands havneby i Kvitsjøen og byens betydning økte ytterligere i 1555 da The Muscovy Company gjorde byen til sentrum for sin pelshandel. Befolkningstallet økte, og førte til at havnebyen Arkhangelsk (før 1613: Ny Kholmogory/Novo Kholmogory) ble grunnlagt i 1584. Kholmogory hadde også status som verdslig og kirkelig maktsenter i Nordvest-Russland fram til Arkhangelsk overtok.

Svenske tropper beleiret byens trefestning i 1613, men måtte trekke seg tilbake. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble landsbyen brukt for eksil, og den mest kjente som ble forvist hit var eks-regenten Anna Leopoldovna (1718–1746) og hennes barn. I 1682 ble Kholmogory-katedralen innviet, den var da den største i regionen.

Katedralen ble sterkt skadet av kommunistene1930-tallet. Restene ligger sammen med ruinene av erkebispegården i et område i byen som kalles Gorodok, i en haug med bygningsrester, og kulturlagene blir brukt til potetkjellere av befolkninga. Mange andre gamle treobjekter og vindmøller har imidlertid overlevd.

Lokale håndverkere er kjent for sine utskjæringer av støttenner fra mammut og hvalross. Kholmogory har også vært kjent for sitt kveg, en hollandsk rase som ga veldig mye melk, og derfor var ettertraktet i hele Russland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]