Kerygma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kerygma (gr. κηρύσσω å bekjentgjøre, forkynne) er faglig begrep i teologi og betegner kristen forkynnelse, og er et synonym for evangelium eller ordet.

Ordet opptrer i Det nye testamente åtte ganger, to ganger i den generelle betydning forkynnelse (Matt 12,41 = Luk 11,32) og seks ganger i betydningen godt budskap/ordet (1 Kor 1,21; 2,4; 15,14; Rom 16,25; 2 Tim 4,17; Tit 1,3).

I moderne bibelvitenskap og teologi brukes begrepet ofte som terminus technicus, i forskjellige betydninger, om den tidlige kristne tros natur og innhold. Begrepet har særlig spilt en rolle innenfor det som ofte er omtalt som kerygmatisk teologi, spesielt hos dogmatikeren Karl Barth. Nytestamentleren Rudolf Bultmann har videreutviklet begrepet i en eksistensialistisk retning.