Kertsj
| Kertsj | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Керч, Керчь, Keriç | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Ukraina (de jure) Russland (de facto) | ||||
| Autonom republikk |  Den autonome republikken Krim (Ukraina) | ||||
| Republikk | Republikken Krim (Russland) | ||||
| Grunnlagt | 610 f.Kr. (Julian) | ||||
| Postnummer | 98300–98399 | ||||
| Retningsnummer | +380-6561 | ||||
| Areal | 108 km² | ||||
| Befolkning | 149 566 (2017) | ||||
| Bef.tetthet | 1 384,87 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||||
| Nettside | kerch | ||||
 Kertsj 45°20′19″N 36°28′05″Ø | |||||
Kertsj (ukrainsk: Керч; russisk: Керчь; krimtatarisk: Keriç; av tidligslavisk къркъ, kŭrkŭ, «strupe») er en ukrainsk by på Kertsjhalvøya som er en del av Krim. Byen ligger ytterst på Kertsjhalvøya ved Kertsjstredet mellom Svartehavet og Azovhavet og har en viktig havn.
Byen er en viktig industriby, i området er det store jernforekomster. Andre viktige næringsveier er skipsfart, fiskeri, skipsbygging og turisme. Fra byen går det jernbane over sundet til den russiske siden. Byen har 28 skoler, 9 institutter knyttet til russiske og ukrainske universiteter, polyteknisk høyskole, medisinsk utdanning og seks tekniske skoler.[trenger referanse] Byen er administrasjonssenter for Kertsj kommune. Etter den russiske anneksjonen av det ukrainske Krim bygget russiske myndigheter Kertsjbroen som ble åpnet for biltrafikk 15. mai 2018. Den skal åpnes for jernbanetrafikk i 2019. Krim var tidligere uten landforbindelse med Russland, halvøya er forbundet over landet bare til Ukraina.[1][2]
Utgravninger ved byen Majak ved Kertsj har vist bosetninger som stammer fra tiden mellom 1600- og 1400-tallet f.Kr. På 700-tallet ble den greske byen Pantikapaion (Panticapaeum) grunnlagt ved Kertsj av jonere fra Milet. Pantikapaion gav navn til den siste attiske kunststilen (370–320 f.Kr.). Pantikapaion ble senere den viktigste byen i Det bosporanske rike (som fått sitt navn av Kertjsundet, som den gang ble kalt Kimmeriska bosporen) og hadde stor betydning som havneby og handelsby.
Kertj kom senere under Romerriket, Bysants, Genova og Krimkhanatet. Krimkhanerne bygget fortet Jenikale ved byen. Ved freden i Kutschuk-Kainardji i 1774 ble Kertsj overført til Det russiske keiserdømmet. På 1830-tallet på det påbegynt store og omfattende utgravninger av de antikke kulturminnene i Kertsj.
Byen ble svært ødelagt i 1855 under Krimkrigen, og igjen under andre verdenskrig.
I 1900 ble den store metallurgiske fabrikken grunnlagt og denne er fortsatt i virksomhet.
Under andre verdenskrig ble byen først erobret av tyskerne i november 1941. 30. desember satte Den røde armé i gang en motoffensiv i et amfibieangrep over Kertsjsundet, og gjenerobret byen, men 17. mai 1942 var Kertsj igjen på tyske hender. Under offensiven i Ukraina vinteren og våren 1944 tok sovjeterne også Krim tilbake, denne gang for godt. Kertsj ble gjenerobret 11. april.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Crimean bridge will open to car traffic in May, well ahead of schedule». RT International (engelsk). Besøkt 15. mai 2018.
- ^ «Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor». The New York Times (engelsk). 15. mai 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 19. mai 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kerch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kerch – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Byer utnevnt til heltebyer i det tidligere Sovjetunionen | ||
|---|---|---|
| Heltebyer |
|  |
| Heltefort | ||