Kenneth H. Jackson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kenneth Hurlstone Jackson (1. november 190920. februar 1991) var en engelsk lingvist og oversetter som var spesialist på brytoniske språk. Han demonstrerte hvordan teksten til Ulster-syklusen av fortellinger, skrevet ned en gang rundt 1100, bevarte en muntlig tradisjon fra rundt seks århundrer tidligere og reflekterte det keltisk-irske samfunnet på 200-tallet og 300-tallet e.Kr. Hans bok Celtic Miscellany er fortsatt et populær standardverk.

Jackson giftet seg med Janet Dall Galloway den 12. august 1936. Deres to barn Alaster og Stephenie ble født i USA, men vokste opp i Skottland. Selv da Jackson ble pensjonist fortsatte hans sitt arbeid med stedsnavn og keltiske språk. Imidlertid fikk han et slag i 1984 som begrenset hans arbeide. En nekrolog ble utgitt i avisen The Times den 8. mars 1991 og i Nomina 15.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Jackson ble født i Beddington, Surrey. Hans tidligste utdannelse var ved Hillcrest School, Wallington (19161919) og deretter ved Whitgift Grammar School, Croydon i årene 19201928. Han vant et åpent stipendium til fakultetet St John's College ved University of Cambridge i 1928 hvor han studerte under ekteparet Hector og Nora Chadwick og behersket etterhvert seks keltiske språk flytende. Han ble gitt et resiestripend som gjorde det mulig for ham å studere og gjøre feltarbeid i Wales og Irland. På 1950-tallet benyttet han sine ferier på å nedtegne og innspille dialekter for forskningsprosjektet Linguistic Survey of Scotland (Lingvistisk undersøkelser i Skottland).

Akademiske verv[rediger | rediger kilde]

Jackson kom tilbake til Cambridge i 1934 som foreleser i keltiske språk. I 1939 dro han til Harvard, USA og fikk en stilling som amanuensis i 1940 etter å ha hatt den første lederstillingen ved Departementet for keltisk språk og litteratur. Han gjorde sin krigstjeneste ved seksjonen for Uvanlige språk hos Den britiske sensuren (hvor det ble sagt at han lærte seg japansk på tre uker). Etter krigen kom han tilbake til Harvard og holdt en professorstilling i 1948. Han aksepterte en lederposisjon i Keltiske språk, historie og fortidsminner ved Universitet i Edinburgh i Skottland (19501979). Han var en medlem av British Academy etter å ha blitt valgt inn i 1957.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Mens Jackson var ved Universitetet i Edinburgh utga han en rekke artikler og bøker om oldtidens keltere og middelalderen, om alle de seks keltiske språkene, om folkeminne, stedsnavn og dialekter. En bibliografi over hans komplette utgivelser finnes i Studia Celtica 14/14, sidene 5-11 (1979–1980). Et utvalg av hans utgivelser er nevnt under:

  • 1935: Studies in Early Celtic Nature Poetry, Cambridge: University Press.
  • 1953: Language and history in early Britain: A chronological survey of the Brittonic languages, first to twelfth century A.D., Edinburgh: University of Edinburgh Press.
  • 1955: «The Pictish Language» i F. T. Wainwright (red) The Problem of the Picts. Edinburgh.
  • 1955: Contributions to the study of Manx phonology, University of Edinburgh Linguistic Survey of Scotland Series.
  • 1959: «The Arthur of History». Arthurian Literature in the Middle Ages, Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-811588-1.
  • 1959: «Arthur in Early Welsh Verse». Arthurian Literature in the Middle Ages, Oxford: Clarendon Press.
  • 1961: «The international popular tale and early Welsh tradition». The Gregynog Lectures, 1961, Cardiff: University of Wales Press.
  • 1964: The oldest Irish tradition: A window on the Iron Age, Cambridge: University Press. Gjenopptrykk i 1999.
  • 1967: A Historical phonology of Breton, Dublin Institute for Advanced Studies, Dublin, ISBN 978-0901282538
  • 1969: The Gododdin: The Oldest Scottish poem, Edinburgh:University Press.
  • 1972, etc.: A Celtic Miscellany : Translations from the Celtic Literature, Penguin Paperback. ISBN 0-14-044247-2. Poesi og prosa fra seks keltiske språk, walisisk, irsk, og skotsk-gælisk, kornisk, bretonsk og mansk.

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Jackson var medlem av British Academy (valgt 1957) og Kommisjonær for historiske og oldtidsmonumenter i Skottland. Han holdt ærestitler ved en rekke universiteter i England, Wales, Irland og Bretagne. Han ble gitt en riddertittelen Order of the British Empire i 1985 for hans arbeid med keltiske studier. Han var æresmedlem av Modern Language Association of America (MLA) i over førti år og var både visepresident og deretter president ved samme forening.

Han ga sin John Rhys-forelesning ved British Academy i 1953 over emnet «Vanlig gælisk», og ga sin Rede-forelesning i 1964 over emnet «Den eldste irske tradisjonen».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dictionary of National Biography, Oxford University Press]
  • Studia Celtica 14-15, sidene 1-11 (1979–80).
  • The English Placename Society Journal, bind 23, sidene 49-50 (1991).
  • Studia Celtica 26-27, sidene 202-212 (1991–1992).
  • Proceedings of the British Academy 80, sidene 319-32 (1993 for 1991).
  • Nomina 15, sidene 127-29, 1991-1992.