Keltiberisk skrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vestlige keltiberiske tegn
Østlige keltiberiske tegn

Keltiberisk skrift var et skriftsystem som ble benyttet av keltibererne til å nedtegne keltiberisk, et fastlandskeltisk språk som vi også kjenner fra nedtegnelser på latin. Det ble benyttet fra det 2. århundre f.Kr. til det 1. århundre e.Kr. i den nordlige og sentrale delen av den iberiske halvøy. Skriftsystemet er kjent fra nesten 200 inskripsjoner langs elven Ebre og nær kildene til elvene Tejo og Douro, de samme stedene som antikkens romerske og greske historikere lokaliserte de keltiberiske folkene. Den lengste er botorittaplatene, funnet i Botoritta i provinsen Zaragoza, hvor mer enn 3000 tegn inneholder en folketelling på nesten 250 personer.

Den keltiberiske skrift ble alltid lest fra venstre mot høyre, og bestod av 26 skrifttegn. Den er en paleospansk skrift, og en direkte videreutvikling av det nordøstiberiske alfabetet som ble benyttet av ibererne langs de nordøstlige delene av den iberiske halvøy. Med unntak av det greskiberiske alfabet, er alle paleospanske skriftsystemer etterfølgere av det fønikiske alfabetet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ferrer i Jané, Joan (2005): «Novetats sobre el sistema dual de diferenciació gràfica de les oclusives sordes i sonores», Palaeohispanica 5, pp. 957–982.
  • Hoz, Javier de (2005): «La lengua y la escritura celtibéricas», Celtiberos. Tras la estela de Numancia, pp. 417–426.
  • Jordán, Carlos (2004): Celtibérico, Zaragoza.
  • Jordán, Carlos (2005): «¿Sistema dual de escritura en celtibérico?», Palaeohispanica 5, pp. 1013–1030.
  • Rodríguez Ramos, Jesús (1997): «Sobre el origen de la escritura celtibérica», Kalathos 16, pp. 189–197.
  • Untermann, Jürgen (1997): Monumenta Linguarum Hispanicarum. IV Die tartessischen, keltiberischen und lusitanischen Inschriften, Wiesbaden.
  • Schmoll, Ulrich (1960) : «Die iberischen und keltiberischen Nasalzeichen», KZ 76, 280-295.
  • Villar, Francisco (1993): «Las silbantes en celtibérico», Lengua y cultura en la Hispania prerromana, pp. 773–812.
  • Villar, Francisco (1995): Estudios de celtibérico y toponimia prerromana, Salamanca.