Katalansk nasjonalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katalanske nasjonalister demonstrerer i Barcelona 18. februar 2006
Nasjonalistisk graffiti i catalonia

Katalansk nasjonalisme, eller katalanisme, er en politisk bevegelse som kjemper for enten større grad av politisk selvstendighet eller full selvstendighet for Catalonia eller det større området De katalanske landa. Katalanismen har sitt opphav i de resultatløse forsøka på å etablere en føderalstat i Spania under Den første spanske republikken. Valentí Almirall og andre intellektuelle som deltok i denne prosessen skapte en ny politisk ideologi på 1800-tallet, i perioden som kalles Renaixença, eller den katalanske renessansen. De kjempa for selvstendig styre og offisiell status for det katalanske språket. Disse krava ble oppsummert i de såkalte Bases de Manresa i 1892.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Bevegelsen står fremdeles forholdsvis sterkt. I 2006 ble det avholdt en folkeavstemning om å utvide Catalonias autonomi og gi Catalonias regjering mer makt. Forslaget ble godkjent med 73,24 % av stemmene, og ble gjeldende fra og med 9. august samme år. Både det nasjonalistiske partiet Esquerra Republicana de Catalunya og det konservative Partido Popular var imidlertid imot forslaget; de førstnevnte mente det ga Catalonia for liten grad av selvstendighet, mens Partido Popular mente det ga regionen for mye selvstendighet.

De partiene som i dag regner seg som katalanske nasjonalister er Convergència Democràtica de Catalunya, Unió Democràtica de Catalunya og Esquerra Republicana de Catalunya. Disse fikk til sammen 45,58 % av stemmene i det katalanske parlamentsvalget i 2006.

Se også[rediger | rediger kilde]