Kastelruth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kastelruth/Ciastel
Fjellmassivet Schlern med Seiser Alm i Kastelruth

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Trentino-Alto Adige
ProvinsSør-Tirol
DistriktSalten-Schlern
StatusKommune
Postnummer39040
Retningsnummer0471
Areal117,9 km²[1]
Befolkning6 967[2] (2023)
Bef.tetthet59,09 innb./km²
Høyde o.h.1 060 meter
ISTAT-nummer021019
Kart
Kastelruth
46°34′04″N 11°33′35″Ø

Kastelruth (tysk) eller Ciastel (ladinsk; italiensk Castelrotto) er en kommune i Nord-Italia. Den ligger i Eisacktal i Syd-Tirol ved inngangen til Gherdëina, ca. 15 km nordøst for provinshovedstaden Bolzano.

Kommunen består av tolv landsbyer («fraksjoner»), hvorav Bula (tysk Pufels), Runcadic (Runggaditsch) og Sureghes (Überwasser) ligger i Gherdëina og er ladinskspråklige. Resten er tyskspråklig (Kastelruth, St. Michael, St. Oswald, St. Valentin, St. Vigil, Seis am Schlern, Seiser Alm, Tagusens og Tisens). I snitt over hele kommunen snakker 82 % av innbyggerne tysk, 15 % ladinsk og 3 % italiensk.

Til forskjell fra de fleste andre stedsnavn i Syd-Tirol hadde Kastelruth et etablert italiensk navn (eksonym) allerede før italieniseringspolitikken1920-tallet. Både den tyske, ladinske og italienske formen av navnet er avledet av den latinske betegnelsen castel ruptum («ødelagt borg»), som er dokumentert fra 900-tallet.

Til Kastelruth hører også landsbyen Seis am Schlern (italiensk: Siusi) med Seiser Alm. Seiser Alm er Europas største seter. Bak Seiser Alm troner fjellmassivet Schlern, et av Syd-Tirols landemerker.

Siusi er ikke langt unna Gossensaß der Henrik Ibsen og familie oppholdt seg flere somre. Suisi ble stedet der hans sønn, Sigurd Ibsen (1859–1930) og kona Bergljot Bjørnson (1869–1953) i 1922 anskaffet sin «Villa Ibsen», mens Bjørn Bjørnson (1859–1942) og kona Eileen (1883-1944) fra 1930 bebodde Siusi i sitt nybygde «Casa Bjørnson» frem til 1939.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ https://demo.istat.it/?l=it.
  3. ^ Eileen Bjørnson (1946). Boken om Bjørn. Gyldendal.  [244 sider]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]