Kashmir og Jammu (vasallstat)
.png)
Kashmir og Jammu, også kjent som staten Jammu og Kashmir, var en vasallstat som eksisterte fra 1846 til 1947 i det britiske imperiet i India, og som ble styrt av en maharaja.[1] Staten ble etablert i 1846, etter at Det britiske ostindiske kompani hadde beseiret sikhene i den første anglo-sikh-krigen og annektert Kashmir-dalen, og umiddelbart solgt området til dogra-herskeren av Jammu ved freden i Amritsar.
Ifølge fredserklæringen lå Kashmir-dalen «øst for elven Indus og vest for elven Ravi», og den dekket en flate på 210 000 km².[2] Senere ble områdene Ladakh, Baltistan og Gilgit inkludert i staten.
Ved delingen av India var herskeren av staten, som var en region med muslimsk majoritet, i tvil om han skulle slutte seg til Pakistan, med sin muslimske majoritet, eller India med sin hindu-majoritet, eller forbli uavhengig. Etter den første indisk-pakistanske krig ble området som utgjorde vasallstaten et omstridt område mellom India og Pakistan.[3] Uenighetene rundt delingen av Kashmir er bakgrunn for det anstrengte forholdet mellom India og Pakistan den dag i dag.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rai, Mridu (2000). The question of religion in Kashmir: Sovereignty, Legitimacy and Rights, c. 1846-1947[død lenke]. Ph.D. Thesis, Columbia University.
- ^ Kashmīr and Jammu - Imperial Gazetteer of India, bind 15, a. 72.
- ^ Lamb, A. (1991). Kashmir: A Disputed Legacy, 1846-1990. Roxford Books. ISBN 0-907129-06-4.
