Korn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Karyopsis)
Gå til: navigasjon, søk
Ulike korn

Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornsortene eller kornprodukter.

Korn er frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr. Menneskene har dyrket korn siden steinalderen og vi dyrker korn av forskjellige sorter over hele verden. Kornet er bygget opp av karbohydrater, proteiner og fett. Utover det inneholder kornet også vitaminer og mineraler. Innholdet av de ulike næringsemnene varierer mellom de ulike kornartene, innen arten mellom sortene og påvirkes av klima og jordsmonn.

Botanisk sett er korn en egen frukttype. En type nøttefrukt hvor frøskallet er vokst sammen med fruktveggen. Denne frukttypen kalles også karyopsis eller skallfrukt. Frukttypen finnes kun innen gressfamilien (Poaceae).

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

Karbohydrater[rediger | rediger kilde]

Karbohydratene utgjør 70–80 % av kornet og består vesentlig av stivelse og kostfiber. Kostfibrene finnes primært i det ytre laget av kornet og stivelsen i den hvite delen av kornet.

Proteiner[rediger | rediger kilde]

Proteiner utgjør 8–16 % av kornet. Mengden protein og kvaliteten på proteinet betyr mye for hvor egnet de ulike kornartene er til brødbaking. Hvete inneholder glutenproteiner som er viktige når brød bakes. Glutenproteinene danner et nettverk som gjør at deigen ikke faller sammen når den hever, og siden bakes. Havre inneholder ikke gluten og egner seg derfor ikke til bakst som skal heve, med mindre hvete tilsettes.

Fett[rediger | rediger kilde]

Fett utgjør bare 1 – 7 % av kornet, avhengig av art. Fettet finnes primært i kimen og består hovedsakelig av umettet fett. I siktet mel er kimen fjernet, noe som gjør at fettinnholdet blir svært lavt.

Vitaminer og mineraler[rediger | rediger kilde]

Korn er en av våre viktigste kilder til vitaminer, spesielt B-vitaminer, men også vitamin E. B-vitaminene finnes primært i den ytre delen av kornet mens e-vitamin finnes i kimen. Korn og melprodukter er viktige kilder til mineraler i kosten vår. Spesielt jern og sink. Mineralene finnes også i den ytre delen av kornet. Det betyr at siktet mel inneholder mindre vitaminer og mineraler enn sammalt mel.

Kornslag[rediger | rediger kilde]

Kornarten bygg
  • Bygg – dyrkes for å fremstille malt, som kraftfôr og også i brød.
  • Durra – er særlig viktig i tropiske strøk, og spesielt i Afrika.
  • Havre – blir også brukt i brød, men er ofte også benyttet til grøt.
  • Hirse – et hovednæringsmiddel i Afrika og Asia.
  • Hvete – den viktigste kornsorten i tempererte klimasoner, mest benyttet til baking av for eksempel brød og som en del av annen matlaging.
  • Spelt – lite foredlet konsort, nært beslektet med hvete. Brukes i brød og bakeverk
  • Mais – et hovednæringsmiddel i Amerika og Afrika, mye brukt som dyrefor.
  • Ris – den viktigste kornsorten i tropiske klimasoner.
  • Rug – benyttes også i brød.
  • Teosint – en underart av mais.
  • Rughvete (Triticale) – krysning mellom rug og hvete, brukes til dyrefôr.
  • Enkorn – En av de opprinnelige hveteformene. Svært lite foredlet.
  • Emmer – En tidlig form for hvete. Svært lite foredlet.

Korndyrking i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes korn i all hovedsak til to formål: menneskeføde og dyrefor. Av kornet som er dyrket i Norge, er det stort sett hvete og noe rug som brukes som menneskeføde, men ikke alt korn av disse artene kan brukes til mat. Kravet for at hvete skal godkjennes som matkorn er at falltallet skal være større enn 200 sekunder, og større enn 120 sekunder for rug.[1] I tillegg må proteinandelen i kornet være høyere enn 10%. Dersom kornet ikke oppfyller disse kravene, blir det brukt til dyrefor.

Andelen matkorn brukt i Norge som er norskdyrket har blitt stadig høyere, som man kan se av tabellen under. Dette skyldes i all hovedsak innføring av nye kornsorter, samt fruktbart samarbeid mellom bønder, industri og bakere.[2] I praksis er vi nå i gode år relativt selvforsynte med matkorn – andelen som er igjen er fra kornsorter som ikke kan dyrkes i norsk klima. I dårlige år (se for eksempel 2008 i tabellen) er vi imidlertid avhengige av en mye høyere import.

Andel norskdyrket korn av totalt norsk forbruk 1961-2009[3]
År Totalt forbruk (tonn) Norskprodusert (tonn) Prosentandel
1961 355 501 13 951 4 %
1962 348 701 15 674 4 %
1963 357 501 12 233 3 %
1964 337 101 12 746 4 %
1965 348 601 9 550 3 %
1966 345 601 9 061 3 %
1967 340 401 11 399 3 %
1968 336 001 9 323 3 %
1969 340 801 14 917 4 %
1970 331 301 13 494 4 %
1971 332 001 10 144 3 %
1972 337 601 12 551 4 %
1973 349 101 13 758 4 %
1974 359 701 28 621 8 %
1975 356 701 47 812 13 %
1976 368 101 46 984 13 %
1977 372 601 79 758 21 %
1978 375 501 85 317 23 %
1979 377 301 52 761 14 %
1980 394 001 75 445 19 %
1981 389 901 48 346 12 %
1982 389 701 52 218 13 %
1983 355 401 73 543 21 %
1984 355 101 93 022 26 %
1985 355 664 129 767 36 %
1986 366 573 111 609 30 %
1987 362 427 117 213 32 %
1988 374 371 124 463 33 %
1989 378 856 94 996 25 %
1990 369 751 149 916 41 %
1991 386 058 206 378 53 %
1992 381 106 190 643 50 %
1993 392 708 137 287 35 %
1994 382 827 204 314 53 %
1995 388 904 170 791 44 %
1996 367 732 191 133 52 %
1997 394 771 228 891 58 %
1998 391 722 239 579 61 %
1999 396 151 172 384 44 %
2000 383 085 215 731 56 %
2001 392 933 245 298 62 %
2002 399 006 160 337 40 %
2003 375 951 234 981 63 %
2004 392 466 277 338 71 %
2005 376 346 270 438 72 %
2006 389 397 283 599 73 %
2007 377 390 266 733 71 %
2008 365 171 278 349 76 %
2009 361 961 187 715 52 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Korn og oljefrø 2010-2011
  2. ^ Fakta om korn
  3. ^ Statistikksamling, markedsordningen for korn, tabell 9.1.2