Kartlav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kartlav
Kartlav
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rhizocarpon geographicum
(L.) DC.
Norsk(e) navn: kartlav
Hører til: Slekt:Rhizocarpon,
Familie:Rhizocarpaceae,
Orden:Lecanorales,
Klasse:Lecanoromycetes,
Sekksporesopper (Ascomycota)
sopper
Habitat: på stein
Utbredelse: fjellstrøk på den nordlige halvkule

Kartlav er en lavart av typen skorpelav som vokser på stein, gjerne på sure bergarter og gjerne i fjellstrøk og høyereliggende områder med liten luftforurensing. Det enkelte individ er opp mot en millimeter bredt, grønt eller gulgrønt, og omgitt av en svart kant av sporer. Skiveformede svarte fruktlegemer opptil 1,5 mm i diameter. Laven er godt festet til underlaget. Den kan danne store flater som gjerne framstår som kartlignende, derav navnet. Kartlaven er meget hardfør og kan vokse og trives i svært ugjestmilde strøk i høyfjellet. I Norge er den ofte dominerende i store fjellområder høyere enn den andre vegetasjonen går.

Kartlav har vært brukt til å utvikle en dateringsmetode for stein og steinplassering. Metoden kalles lichenometri og baserer seg på at kartlaven har en forholdsvis jevn ekspanderende vekst og at de største forekomstene dermed er de eldste. Metoden kan datere for eksempel stein i gamle gravsteder og moreneforekomster.[1]

Kartlav har mange nærstående arter og er utbredt i hele landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cambridre Journals Online: Sizes and Growth-Rates of Thalli of the Lichen Rhizocarpon Geographicum on the Moraines of the Glacier De Valsorey, Valais, Switzerland

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Rhizocarpon geographicum – bilder, video eller lyd