Karsten M. Storetvedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karsten M. Storetvedt
Storetvedt i 2006.
Foto: Erlend Røsjø
Født23. juni 1935Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Karsten Martin Storetvedt (født 23. juni 1935) er (nå pensjonert) professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Fra slutten av 1980-årene har han vært mest kjent for sin avvisning av platetektonikken og for sin alternative teori om jordens utvikling.[1][2] Teorien er omfattende beskrevet i to større fagbøker.[3] [4]

Bakgrunn og akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Karsten M. Storetvedt kommer opprinnelig fra Alversund i Lindås nord for Bergen. Han ble cand.real. ved UiB i 1962 og dr.philos. samme sted i 1969. Storetvedt var forskningsstipendiat ved universitetet i Newcastle i England fra 1962 til 1963, siden amanuensis, førsteamanuensis, og fra 1973 professor i geomagnetisme ved UiB. Han har vært gjesteprofessor ved universiteter i England, Canada og Australia, og gjesteforeleser ved et femtitalls universiteter og forskningsinstitusjoner verden over. Som grunnlag for sin geofysiske fagformidling innførte Storetvedt drift- og plateteorien i Norge; ved Geofysisk institutt i Bergen foreleste han de moderne synspunktene på jordskorpens utvikling i bortimot 10 år før disse ideene ble standard innen norsk geologi- og geofysikkutdanning[5][1]

Siden slutten av 1980-årene har Storetvedt imidlertid offentlig tatt sterkt til orde for at platetektonikk – basert på Alfred Wegeners ideer om landmassenes bevegelser – er grunnleggende feil.[5] Storetvedt beskriver sin faglige utviklling og det han karakteriserer som den dogmatiske motstand han har møtt i boka Når Grunnlaget Svikter.[6] I bøker og fagartikler argumenterer han for at altfor mange observasjoner taler mot plateteorien. Dette har vært avvist av det geovitenskapelige fagmiljøet i Norge.[7][8] [9][10][11][12] [7]

Torsjonsteorien[rediger | rediger kilde]

Storetvedts teori innebærer en annen fremstilling av jordskorpens topografiske og geologiske utvikling enn platetektonikken. Han hevder at dagens kontinenter representerer restene etter et opprinnelig pan-globalt (heldekkende) tykt skorpelag av kontinental type, og at fordelingen av nåtidens land og dyphav også gjenspeiles i jordkjernens bølgeformete overflate. I bøker og fagartikler har han pekt på en lang rekke moderne observasjoner, i første rekke seismisk tomografi, som tyder på at jordens indre fremdeles er under utgassing henimot en stabil tilstand. Ifølge Storetvedt er det den ujevnt fordelte utgassingen som er årsaken til den dokumenterte[trenger referanse] relativt uryddige tilstand/sammensetning i klodens indre og til kontinentenes flere hundre kilometer dype mantelrøtter. I Storetvedts modell har utgassingen gradvis resultert i en kjemisk-fysisk nedbrytning og varierende kjemisk omdanning av det opprinnelige overflatelaget – en prosess som skyldes økende hydrostatisk trykk på skorpens underside, dannelse av den tunge bergarten eklogitt, med tilhørende gravitativ avskalling av skorpen (fra bunnen og oppover).

Det foreløpige sluttprodukt er dagens mosaikk av store og små landmasser adskilt ved dyphavsbassengene med sine relativt tynne krystallinske skorpeunderlag. I dette rammeverket blir jordoverflatens vannmasser samt hovedmengden av råolje og naturgass forventede utgassingsprodukter fra det indre. Vertikal masseforflytning i jordens indre har ført til endringer i klodens treghetsmoment, og dermed til episodiske forandringer i jordens rotasjon. I Storetvedts nye jordteori – Torsjonsteorien (eller Vridningsteorien) – er det treghetskrefter som følge av jordrotasjonen som er motoren bak de geologiske prosessene (vulkanisme, kraterdannelse, jordskjelv, tektoniske belter, globalgeologiske grenser etc). Gjennom de siste 100 millioner år har de støtvise treghetsendringene ført til moderate på stedet vridninger (rotasjoner) i jordens øvre stive lag (lithosfæren), en bevegelighet som også demonstreres ved dagens romgeodetiske målinger.[trenger referanse]

Storetvedt mener denne nye framstillingen har støtte i en kombinasjon av klassiske geologiske fakta og moderne data om jordens indre og ytre forhold. Fagmiljøene har påpekt at torsjonsteorien ikke samsvarer med de direkte observasjonene av kontinentenes bevegelser som i dag kan gjøres via satellitterer.[7]

Nyere forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Our evolving planet: Earth history in new perspective (Alma Mater forlag, 1. utg. 1997, 456 s. ISBN 978-82-419-0221-5)
  • Global Wrench Tectonics: Theory of earth evolution (Fagbokforlaget, 1. utg. 2003, 397 s., ISBN 82-450-0072-8)
  • Når grunnlaget svikter: om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser (Kolofon, 1. utg. 2005, 266 s., ISBN 82-300-0176-6)
  • «Polar Wander and Global Tectonics». I: Boll. Soc. Geol. It. Volume Speciale , n. 5, 2005, 177-187.
  • «Den Globale Torsjonsteorien. Om jordskorpens tektonotopografiske utvikling». I: Teori og Metode i Geografi, Fagbokforlaget, 1.utg. 2006, s. 288-310
  • «Global Wrench Tectonics and Evolution of the Tethys». Proc. 2nd Conf. Geol. of the Tethys, Cairo 2008, 1-26.
  • «Caribbean evolution - a new account». Geoscientist Online 2 December 2009. http://www.geolsoc.org.uk/gsl/site/GSL/lang/en/page6816.html
  • «The Caribbean Case: Agitation of ingrained views». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 54, March 2010, p. 3-9.
  • «Falling Plate Tectonics - Rising New Paradigm: Salient Historical Facts and the Current Situation». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 55, June 2010, p. 4-34
  • «Science in Dishonest Parade». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 56, September 2010, p. 76-81
  • «World Magnetic Anomaly Map and Global Tectonics». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 57, December 2010, p. 27-53
  • «Facts, mistaken beliefs, and the future of global tectonics». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 57, December 2010, p. 3-10.
  • «Aspects of Planetary Formation and the Precambrian Earth». New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 59, June 2011, p. 113-136
  • «Evolution of the North Atlantic: Paradigm shift in the Offing». New Concepts in Global Tectonics(NCGT), Issue 59, June 2011, p. 9-48
  • «FACTS, THEORIES, BLIND COMMITMENTS AND SOCIO-DYNAMICS». New Concepts in Global Tectonics(NCGT), Issue 61, December 2011, p. 112-143
  • «THE TETHYS CONFIGURATION AND PRINCIPAL TECTONIC FEATURES OF THE MIDDLE EAST: A WRENCH TECTONIC SURVEY».New Concepts in Global Tectonics (NCGT), Issue 65, December 2012, p. 103-142
  • «AUSTRALASIA WITHIN THE SETTING OF GLOBAL WRENCH TECTONICS», New Concepts in Global Tectonics (NCGT),  V. 2, No. 1, March 2014, p66-96
  • “DON’T THINK YOU CAN TEACH US ANYTHING”, New Concepts in Global Tectonics (NCGT),  V. 2, No. 3, September 2014, p70-86
  • «THE AUSTRALIA-ANTARCTICA DYNAMO-TECTONIC RELATIONSHIP: MESO-CENOZOIC WRENCH TECTONIC EVENTS, AND PALAEOCLIMATE», New Concepts in Global Tectonics (NCGT),  V. 3, No. 1, March 2015, p43-62
  • «MOUNTAIN RANGES – A NEWCOMER IN EARTH HISTORY», New Concepts in Global Tectonics (NCGT),  V. 3, No. 3, September 2015, p.334-356
  • «GEOSCIENTIFIC URBAN LEGENDS», New Concepts in Global Tectonics(NCGT),  V. 3, No. 4, December 2015, p.516-528
  • «Habitual thinking, scholarly freedom and liberal education», New Concepts in Global Tectonics Journal (NCGT), V. 4, No. 1, March 2016. p.137-144
  • «A Personal History of the Remagnetization Debate: Accounting for a Mobilistic Earth», New Concepts in Global Tectonics Journal (NCGT), V. 4, No. 2, June 2016. p.322-344
  • «A history of the Earth’s seawater: transgressions and regressions», New Concepts in Global Tectonics Journal (NCGT), V. 4, No. 4, Dec 2016. p.664-687

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jon Hustad (2006). «En bergensk kjetter». Forskerforum. 
  2. ^ Torsvik, T. (2004): Et oppgjør med kontinetaldriften Arkivert 1. mars 2005 hos Wayback Machine.. Forskning.no
  3. ^ Our evolving planet: Earth history in new perspective (Alma Mater forlag)
  4. ^ Global Wrench Tectonics: Theory of earth evolution (Fagbokforlaget, 1. utg. 2003)
  5. ^ a b E. Hovland (red): I vinden, Geofysisk institutt 90 år, Fagbokforlaget 2007, 158 s.
  6. ^ Storetvedt, K, (2006): Når grunnlaget svikter. Om kreativitetens trange kår og livet bak de akademiske kulisser. 266 sider, Kolofon forlag. Omtale av boka[død lenke] fra Utdanningsnytt.no
  7. ^ a b c Gabrielsen, R., Bjørlykke, A., Jamtveit, B., Roaldset, E., & TTorsvik, T. (2006). «Tøvete om platetektonikk». Forskning.no. Besøkt 1. september 2017. 
  8. ^ Trønnes, R. (2006): Et alternativ til Jordas platebevegelser? Arkivert 2008-03-29, hos Wayback Machine.. Forskning.no
  9. ^ Storetvedt. K.M (2004): Kritisk blikk og saklighet i bokanmeldelser Arkivert 2005-04-05, hos Wayback Machine.. Forskning.no
  10. ^ Storetvedt. K.M (2006): Platemodellens svanesang? Arkivert 29. mars 2008 hos Wayback Machine.. Forskning.no
  11. ^ Storetvedt. K.M (2006): Når innsikten mangler Arkivert 2006-10-02, hos Wayback Machine.. Forskning.no
  12. ^ Storetvedt. K.M (2006): Brann i Rosenes leir Arkivert 2007-03-02, hos Wayback Machine.. Forskning.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]