Karoline Bjørnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Karoline Reimers»)
Karoline Bjørnson
FødtKaroline Reimers
1. des. 1835[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[1][3]
Død27. juni 1934[1][2]Rediger på Wikidata (98 år)
Aulestad[1]
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleBjørnstjerne Bjørnson (1858–ukjent)[1][3]
BarnBjørn Bjørnson[1]
Bergliot Ibsen[4][3]
Erling Bjørnson[5]
Dagny Bjørnson Sautreau[5]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1934–) (Oslo)[6]
Karoline Bjørnson på Commons

Karoline Johanne Elisabeth Bjørnson (født Reimers 1. desember 1835 i Bergen, død 27. juni 1934 på Aulestad i Gausdal) var gift med dikteren, teaterpersonligheten og samfunnsdebattanten Bjørnstjerne Bjørnson fra 1858 og til hans død i 1910. Hun var en klok[7] og kyndig støttespiller for sin mann og bisto ham på flere måter, blant annet med å renskrive – opptil flere ganger – hans dikterverker og artikler. Hennes innsats på dette felt kan vanskelig overvurderes.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Rasmus Helt Reimers og Marie Jahn. Karoline var født i Etne i Hordaland og vokste opp i Bergen. Moren døde tidlig, og Karolines far giftet seg på nytt. Han tok deretter med seg Karolines bror og flyttet med sin nye hustru og hennes barn til Haugesund. Karoline ble da pleiedatter i Bergen hos morbror Adolph Jahn og hans kone Catherine. Karoline brukte i en periode Jahn som etternavn før hun giftet seg.

Familiene Reimers og Jahn hadde innvandret fra Tyskland, og de snakket tysk hjemme.[8]

Karoline ble tidlig glad i å lese, og hennes jevnaldrende har fortalt at når hun som ung pike passet konditoriet til sin onkel Adolph Jahn (som Jahnebakken ved Nygårdsparken i Bergen er oppkalt etter), satt hun ofte fordypet i en roman, og når noen kom inn for å kjøpe en kake, sa hun: «Ta den du skal ha, og legg pengene på bordet. Jeg leser!»[9]

Hun var venninne med Suzannah Thoresen (senere gift med Henrik Ibsen). I ungdommen lovet de hverandre at hvis den ene fikk en sønn og den andre en datter en gang i fremtiden, så skulle deres to barn gifte seg med hverandre.[10] Slik gikk det også; i 1892 holdt Suzannahs og Henrik Ibsens eneste sønn, Sigurd, bryllup på Aulestad med en av Karolines og Bjørnstjerne Bjørnsons døtre, Bergliot.[10] I omgangskretsen til Karoline Reimers i oppveksten var også Ernst Sars, Jonas Lie og Lyder Sagen.[8]

Karoline, Anthonette og Augusta[rediger | rediger kilde]

Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson hos Jacob Hegel på Skovgaard, Danmark, ca. 1902.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Bjørnson hadde et lett antennelig hjerte. Men ekteskapet med Karoline besto, og det har tydeligvis blitt bedre og bedre med årene. Da Francis Bull skrev en biografi om Bjørnson til Norsk biografisk leksikon, omtalte han Bjørnsons barneforlovelse fra 1849 med guvernanten hjemme på Nesset prestegård i Romsdal, den dannede og kunnskapsrike Anthonette Seemann. Denne tidlige forlovelsen var ikke ukjent for Karoline, og den ble dessuten omtalt i biografien Bjørnstjerne Bjørnson : Hans barndom og ungdom av Chr. Collin (1923).[11] Men det var først da den ble nevnt i Norsk biografisk leksikon at hun fikk vite at forlovelsen hadde vart i flere år. Det var for øvrig Anthonette som løste den unge mann fra forlovelsen sommeren 1853. Hun giftet seg med en annen.[trenger referanse]

Bjørnson måtte imidlertid forklare seg nærmere for Karoline, og spurte om hun ikke syntes det var rett at de brøt, da de innså at forlovelsen var et feilgrep. Karoline skal imidlertid ha moret seg, skjønt hun også ergret seg noe over at han ikke tidligere hadde fortalt henne hvor lenge denne forlovelsen hadde vart.[12] Forfatteren Gerd Brantenberg, som er oldebarn av Augusta Mjøen, utga i 1997 en dokumentarroman med tittelen Augusta og Bjørnstjerne. En hovedkilde er Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson.[13] De to var i slekt og venner fra barndommen av. De forelsket seg i hverandre i ungdomsårene da de møttes i Kristiania, og forlovet seg hemmelig sommeren 1853, etter at Bjørnson var løst fra Anthonette. Men det ble ikke mer ut av det fordi hennes foreldre var imot forbindelsen, ja, de sørget enda for å konfiskere og brenne brevene mellom de to elskende. Bare to brev fra Bjørnson er bevart, og de er trykt i Augusta Mjøens erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson som ble utgitt med forord av Francis Bull i 1951.[13]

Augusta ble av sin far overtalt til å gifte seg med Niels Bache-Mølle Hansen, hvilket skjedde i 1857. Ekteparet bodde på Gjøvik gård. I et brev til Karoline fra 1871 forteller Bjørnson at han har besøkt Augusta og henne familie på Gjøvik. Det framgår tydelig at Karoline må ha kjent til historien med Augusta. Bjørnson var blitt godt mottatt av alle, også av Augustas mor som han hadde grunn til å bære agg til. Han skriver bl.a. dette til Karoline: «Augusta var så sød, alle ungene var vakre. Hansen en hyggelig mand.»[14] Etter at Bjørnson var død oppsøkte Karoline Augusta Mjøen, og de hadde en lengre fortrolig samtale. Augusta Mjøen skrev ned sine erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson i en alder av 76 år.[15]

Det «herligste» reisefølge gjennom livet[rediger | rediger kilde]

Karoline (1835–1934) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) Dagny Sautreau (1876–1974), Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og Bergliot Ibsen (1869–1953).
Foto: Ludvig Forbech/Nasjonalbiblioteket bildesamling

Karolines og Bjørnstjernes ekteskap ble barnrikt, og fem barn vokste opp. Henrik Ibsen uttalte om Karoline Bjørnson at hun hadde en usedvanlig evne til å «skabe Hjem omkring sig». Bjørnstjerne Bjørnson tilegnet en del av diktene sine til Karoline, som «Til min hustru», hun som «slynged sin Kjærlighed om hans liv», og «Mit følge», skrevet til Hjemmets Ære og Min Hustrus Pris. I det sistnevnte står:

Jeg har det herligste rejse-følge,
skønt det sig stundom mon listig dølge;
og når du så mig så søndags-glad,
var det fordi at vi flere sad,
og når du hørte mig dæmpet synge,
de sad i tonen som i en gynge.
Mig følger en med en sjæl så stor,
for mig hun ofrede alt på jord;
ja, hun som lo, når min båd blev krænget,
og blev ei bleg under uveirs-hænget,
ja, hun, imellem hvis hvide arme
jeg kente livets og troens varme. ([16]

Karoline skal også ha inspirert til andre dikt, og dessuten ha gitt trekk til noen av de mest kjente kvinneskikkelser i hans forfatterskap, som Klara Sang, Tora Parsberg, fru Dag.

Karoline Bjørnson ligger gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116184507, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116184507, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b aulestad.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bull, Francis (1982). Bjørnstjerne Bjørnson. Aschehoug. ISBN 8203108776. 
  8. ^ a b «Karoline Bjørnson – Norsk biografisk leksikon». Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 1. september 2016. 
  9. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 178), forlaget Gyldendal, Oslo 1945. Se også: http://nyheter.uib.no/?modus=vis_kronikk&id=45812
  10. ^ a b Ibsen, Bergliot (1948). De tre. Gyldendal. s. 13. 
  11. ^ Chr. Collin 1923 b.1 Bjørnstjerne Bjørnson : Hans barndom og ungdom, s. 212
  12. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 178-80)
  13. ^ a b Mjøen, Augusta (1951). Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. Gyldendal. 
  14. ^ Gjengitt i realkommentarene i Brantenbergs bok fra 1997 s. 338.
  15. ^ Augusta Mjøen, 1951: Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. Samtalen mellom Augusta og Karoline omtales s. 137.
  16. ^ Samlede digterverker 1920, b.VIII s. 315.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karoline_Bjørnson&oldid=23412310»