Karo Espeseth
| Karo Espeseth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1903[1] Skåre kommune (Rogaland)[2] | ||
| Død | 7. aug. 1991[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo[2] | ||
| Ektefelle | Gerhard von Mende | ||
| Barn | Erling von Mende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Alma Karoline «Karo» Espeseth, senere Alma Karoline Von Mende (født 15. desember 1903 i Skåre ved Haugesund[3], død 1991) var en norsk forfatterinne. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge.
Familie[rediger | rediger kilde]
Karo Espeseth var datter av skomaker Moses Abrahamsen Espeseth og Petra Pedersen.[4] Foreldrene ble gift først et halvt år etter hennes fødsel.[5] Hun var gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende (1904–1963), som hadde tilknytning til den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.[6] Hun var mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Karo Espeseth kom fra Skåre ved Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris.[7] I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[8] Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som har opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet nærmest som et prosadikt. Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den med full rett kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme».[9]
Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mener at «boken er ikke dristig, men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»
I 1983 utga Espeseth sin andre bok, den selvbiografiske Livet gikk videre.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.haugalandmuseene.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred: Bosted land: 0041 Sørhaug
- ^ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1889-1905, s. 76
- ^ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 212
- ^ Hans Fredrik Dahl: Quisling: A Study in Treachery, s. 113. Cambridge University Press, 1999.
- ^ Harald Grieg: En forleggers erindringer, s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971.
- ^ Helge Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949.
- ^ Philip Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965.