Karminspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karminspinner
Karminspinner
Karminspinner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tyria jacobaeae
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Karminspinner
Hører til: Arctiinae,
bjørnespinnere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: fra Storbritannia østover til Kina.
I det sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.

Karminspinner (Tyria jacobaeae (Linnaeus, 1758)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Karminspinneren har en gråsvart, litt tykk kropp, som er noe butt bak. Den har ikke påfallende hårbekledning på kroppen.

Karminspinneren har et tydelig vingemønster. Grunnfargen er grå-svarte. På hver framvinge er det to tydelige karminrøde flekker og et langt rødt felt langs fremkanten. Bakvingene er røde med et smal mørkt felt langs bakkanten. Vingespennet er mellom 30 og 44 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Hanner og hunner er like hverandre.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene, hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i fargene rødt eller orange, med mørke flekker. Høreorganet (tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larver lever ofte sosialt.

Larvene er nesten nakne, men med lange hår. Store larver har tydelige ringer bakover kroppen i gul-orange og svart.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Karminspinner finnes på soleksponerte, tørre steder, gjerne der det er noe sandholdig jord. Den voksne karminspinneren er både natt- og dagaktiv og flyr ofte livlig om ettermiddagen.

Hunnen legger mellom 200 og 300 egg rett på undersiden av næringsplantens blad, eggene legges i grupper på 20-30 egg. Unge larver lever ofte i grupper (sosialt). De lever av å gnage blad, på ulike planter i slekten svineblom (Senecio), som landøyda, eller den nærstående smalsvineblom. Larven er gjerne aktive om dagen. De sitter ofte høyt opp på planten og er lett synlige. Larvene får i seg giftstoffet pyrrolizidin-alkaloider fra plantene de spiser. Utvokst blir den ca. 3 centimeter lang.

Karminspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Den overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i palearktis fra Storbritannia østover til Tyrkia. Den finnes videre nord til Polen og mot Ukraina og Ural. Sjelden i Finland. Den finnes øst gjennom Sibir til Kina. Den finnes såvidt inn i sør-østlige Sverige, i Danmark i Jylland og i det sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Tyria betyr purpur, en rødfarge, som ble eksportert fra byen Tyros. Navnet jacobaeae er navnet på næringsplanten Senecio jabobaea. landøyda. På svensk heter den karminspinnare, på engelsk Cinnabar.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tyria jacobaeae – bilder, video eller lyd