Karmelberget
| Karmelberget | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | הר הכרמל – Karem El/Har Ha'Karmel ((he)) الكرمل/جبل مار إلياس – Kurmul/Jabal Mar Elyas ((ar)) | ||
| Geografi | |||
| Land |  Israel (Haifa) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Rom Carmel | ||
| Høyde | 546 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
  Karmelberget Karmelberget (Israel) | |||
Karmelberget eller Karmelfjellet, Haifas «grønne lunge», er en fjellkjede i nordvestre del av Israel som strekker seg fra Middelhavet og sørøstover i landet. Karm betyr «vinmark», så Karmel kan bety «Guds vinmark».[2]
I det Det gamle testamentet berettes det at profeten Elia ofret på berget og talte imot Baaldyrkerne. Det er beskrevet som Guds fjell av Jesaja. På 1200-tallet grunnla en gruppe eremitter et kloster og en klosterorden, karmelittene. Stella Maris, en fransk orden, har kirke, kloster og gjestehus her.
Bahai-troens verdenssenter, inkludert flere hellige plasser, ligger på fjellet. Det viktigste er Bábs helligdom. På Karmelberget ligger også Det universelle rettferdighetens hus, bahai'enes administrative organisasjon.
Hulene[rediger | rediger kilde]
På vestsiden av Karmelfjellene ligger fire huler – Tabun, Jamal, el-Wad og Skhul – der man har funnet spor av menneskelig aktivitet som kan dateres 500 000 år tilbake i tid. Den arkeologiske utgravningen av disse begynte på 1920- og 1930-tallet, for å så videreføres på 1960-tallet med med moderne metoder. Utgravningene førte til at man fant verktøy, spor etter dyr og flere begravede mennesker, som har gitt viktig informasjon om menneskenes utvikling.[3]
Spor viser at hulen Tabun har vært bosatt fra rundt 500 000 til 40 000 år siden. Det er funnet våpen i form av våpen og andre verktøy av flint, og rester etter dyrebein. Prøver av jorden og sanden i hulen har også gitt viktige indikasjoner på hvordan klimaet var i området i løpet av denne tiden. I hulen Skhul ble det funnet fjorten skjeletter, som man antar er rundt 100 000 år gamle. Disse funnene har gitt viktig informasjon om menneskets utvikling. I hulen El-Wad er det funnet mange funn fra natufisk-kulturen. Man tror at bosetningen her var permanent. Funn herfra inkluderer fine våpen og verktøy, med spesialiserte bruksområder. Utenfor hulen er det funnet spor etter flere hundre begravede mennesker.[3]
I 1971 ble hulene og området rundt regulert som et naturreservat av israelske myndigheter.[3] I 2012 ble disse fire hulene inkludert som en del av verdensarven, inkludert under kriterium (iii) – ettersom hulene inneholder spor fra forhistoriske samfunn, i et av verdens lengste sammenhengende tidsrom – og kriterium (v) – siden de også viser spor fra jegersamfunnet helt opp til overgangen til jordbrukssamfunnet.[4]
-
Oversiktsbilde over hulene. Disse inneholder spor fra menneskenes historie over et tidsrom på 500 000 til 40 000 år tilbake i tid. -
Flintvåpen fra paleolitikumperioden, funnet i Tabun-hulen. Våpnene ble funnet i 1920/1930-årene, og befinner seg nå på British Museum -
Rekonstruksjon av skjelettfunn fra El-Wad
Bahaitroens hellige steder[rediger | rediger kilde]
Bahai-troens verdenssenter, inkludert flere hellige plasser, ligger på fjellet. Det viktigste er Bábs helligdom. På Karmelberget ligger også Det universelle rettferdighetens hus, bahai'enes administrative organisasjon. Den 23. mai 2001 åpnet terrassene sine porter for besøkende. De nitten terrassene går fra den tyske tempelkolonien nederst opp til toppen av Karmelberget.
FN-organet UNESCOs verdensarvkomite besluttet i 2008 at Bábs helligdom og bahai-verdenssenteret på Karmelberget, som ett av to bahaitroens hellige steder i Israel, er inkludert på verdensarvlisten.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mount Carmel, mountain ridge, Israel Encyclopædia Britannica
- ^ Sylfest Lomheim: «Fred, fiken, fisk», Klassekampen, 21. november 2018
- ^ a b c «Archaeology in Israel: The Carmel Caves». Jewish Virtual Library. Besøkt 6. mai 2019.
- ^ «Sites of Human Evolution at Mount Carmel: The Nahal Me’arot / Wadi el-Mughara Caves». UNESCO World Heritage Convention. Besøkt 4. mai 2019.
- ^ «Bahá’i Holy Places in Haifa and the Western Galilee». UNESCO World Heritage Convention. Besøkt 4. mai 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mount Carmel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Side om terrassene Arkivert 12. august 2006 hos Wayback Machine.
- UNESCOs verdensarvskomite
