Karl VII av Det tysk-romerske rike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Karl VII av det tysk-romerske rike)
| Karl VII Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser |
|||
|---|---|---|---|
.jpg) |
|||
| Fyrstehus: | Huset Wittelsbach | ||
| Regjeringstid: | 1742–1745 | ||
| Forgjenger: | Karl VI av Det tysk-romerske rike | ||
| Etterfølger: | Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike | ||
| Født: | 1. oktober 1685, Brussel | ||
| Død: | 20. oktober 1740 (55 år), München | ||
| Foreldre: | Maximilian II Emanuel av Bayern og Theresa Kunigunda Sobieska | ||
| Ektefelle(r): | Maria Amalie av Østerrike | ||
| Barn: | Maximilian III Josef av Bayern Maria Josepha av Bayern |
||
Karl VII Albrecht (født 6. august 1697 i Brussel, død 20. januar 1745 i München) av huset Wittelsbach var kurfyrste av Bayern og tysk-romersk keiser fra 24. januar 1742 til sin død i München i 1745.
Han var sønn av kurfyrst Maximilian II Emanuel av Bayern. Hans familie ble splittet under den spanske arvefølgekrigen og var i mange år i husarrest i Østerrike. Først i 1715 ble familien gjenforent. Hans bror Klemens August av Bayern, senere erkebiskop og kurfyrste av Köln, som i hovedsak støttet Habsburg-Lothringen gjennom Habsburg-suksesjonene, støttet broren og kronet ham personlig som romersk keiser i Frankfurt am Main.
| Forgjenger: Maximilian II Emanuel |
Kurfyrste av Bayern (–)
|
Etterfølger: Maximilian III Joseph |
| Forgjenger: Karl VI |
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser |
Etterfølger: Frans I |
