Karl Johanssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Johanssen
Født12. oktober 1874
Christiania
Død20. november 1931 (57 år)
Aker (nå Oslo)
BeskjeftigelseJurist, pressemann
NasjonalitetNorsk

Karl Christen Johanssen (født 12. oktober 1874 i Christiania, død 20. november 1931 i Aker, nå Oslo) var en norsk jurist og pressemann.

Johanssen ble cand.jur. i 1896. I studiedagene var han en samlingsfigur i Studentersamfundet, i allianse med mange av datidens radikalere som Kyrre Grepp, Edvard Bull, Emil Stang, Ludvig Meyer, Jacob Friis og flere.[1] Johanssen hadde vervet som «formand» i 1901 og i 1904.

Fra 1907 til 1909 arbeidet han som dommer i Boma i Kongo under den belgiske koloniadministrasjonen, men oppholdet ble avbrutt på grunn av sykdom.

I 1914 begynte han som utenriksmedarbeider i avisen Norske Intelligenssedler, hjulpet inn av venner i pressekretser, blant andre Einar Skavlan. Han fant seg bedre til rette i et pulserende pressemiljø enn blant jussens paragrafer, og ble snart kjent for sin særegne poengterte og ironiske skrivestil med bruk av mange anekdoter. Imidlertid la han ikke skjul på sin sympati for den russiske revolusjon, så i 1918 flyttet han til Dagbladet, og året etter til Social-Demokraten (fra 1923 Arbeiderbladet), der han arbeidet fram til sin død. Gradvis mistet han troen på regimet i Sovjetunionen, og etter Arbeiderpartiets brudd med Moskva i 1923, lot redaktør Martin Tranmæl ham fritt kritisere meningssensuren i Sovjetunionen. Johanssen ble såpass lagt merke til i Moskva, så mens Arbeiderpartiet fortsatt var medlem av Komintern, krevde ledelsen i Moskva at Johanssen skulle ekskluderes, hvilket falt vanskelig, siden han aldri hadde vært medlem.[2]

I august 1928 satte Johanssen husmoren på forsiden av Arbeiderbladets lørdagsutgave. Han anførte her at «det er et yndet tema fra våre fienders side, at sosialismen er «hjemmenes undergang», at den vil nedbryte familien og familiene og familielivet...Nei, sosialismen vil oppbygge hjemmene og gi husmoren hennes nøkleknippe igjen.»[3]

Fra 1927 markerte han seg også i radioen, som en aktiv kåsør hos NRK. Som stamgjest på Theatercafeen skriblet han stikkord på en serviett som utgangspunkt for sine populære kåserier. Hans alkoholforbruk var høyt, og en forbipasserende dame sa en gang til ham, der han satt med både rødvin og en blanding av bayer og bokkøl foran seg, at hun ikke hadde sympati for en mann som blir full hver dag. Johanssen tok det med et smil: «En mann som er full hver dag, trenger ingen sympati.»[4]

Odd Eidem mintes Johanssens radioprogram, kalt «Kåseri sett og hørt»: «Hver eneste lørdag kveld klarte han å samle hele nasjonen rundt sin merkelige talerstol foran mikrofonen i NRK...Voksne avbrøt bridgelag for å høre på Karl Johanssen, gymnasiastene stanset å danse for å høre på Karl Johanssen, det fantes restauranter som skrudde apparatene på for fullt for å høre på Karl Johanssen...Han satt foran mikrofonen og improviserte, det ble sagt efter en huskelapp ikke større enn en fyrstikkeske. Den lave, rustne rødvinsstemmen briljerte med unorsk vidd og forunderlige lærdommer inspirert av dommervirksomhet i Afrika. Denne advokaten var seriøst opptatt av oss! Senere har jeg tenkt: Brukte han 20-åringer som antenner? Ikke usannsynlig. Han hadde sittet i kvelende tropenetter og lært seg respekt for krigstrommene i jungelen.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 146. Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind II 1939
  2. ^ Ottosen, Rune: «Karl Johanssen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. september 2023 fra [1]
  3. ^ [2] Iselin Theien: «Husmødre i kappestrid», Agenda magasin 15. august 2020
  4. ^ Ottosen, Rune: «Karl Johanssen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. september 2023 fra [3]
  5. ^ Odd Eidem: Pieter og jeg (s. 69), Cappelens forlag, 1979, ISBN 82-02-04401-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]